Staten unnlater slik kraftkommunene gjør, å ta imot konsesjonskraft til 11,57 øre, og selge videre til markedsverdi eller bruke i offentlige bygg evt. fordele på innbyggerne. Dersom dette var blitt gjort, kunne det gitt vesentlig effekt på kommende statsbudsjett, og slik at strømstøtten kunne blitt gjort bedre. Vi har spurt Finansdepartementet om hva som er årsaken, og svaret er oppsiktsvekkende. Det er at det aldri er blitt gjort, for det ikke har blitt ansett behov for det.
Beregninger Energinytt24 har gjort, viser at det med dagens høye strømpriser kan dreie seg om flere milliarder kroner. Vi har da hensyntatt motpostene som er reduserte inntekter for staten gjennom Statkraft og redusert inntektsskatt. Grunnrenteskatten for Staten påvirkes ikke av konsesjonskraft-uttak.
Konsesjonskraft
Konsesjonskraft er en lovbestemt rett til uttak av kraft for kraftutbyggingskommunene og flere fylkeskommuner. Konsesjonskraftprisen beregnes på bakgrunn av kostnadene i et representativt utvalg av kraftverk, og er for 2022 fastsatt til 11,57 øre per kilowattime (kWh). Det tilsvarer i realiteten gratis kraft med de høye strømprisene vi har i Sør-Norge i dag. Eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til vertskommunen og 5 prosent til staten i form av konsesjonskraft.
Kommuner gir til innbyggerne
Mange kraftkommuner benytter seg av ordningen og enkelte av disse har også gitt kraften videre som billig kraft til innbyggerne. Dette gjelder blant annet Tokke kommune som vi har skrevet om tidligere.
Betydelig beløp
Redaksjonen har gjort et raskt overslag og funnet ut at det kan dreie seg om ca. 5 Twh som staten avstår på denne måten. Med dagens skyhøye strømpriser og hensyntatt at Statkraft er direkte og indirekte eier av en vesentlig del av norsk vannkraftproduksjon, vil beløpet staten avstår på denne måten, dreie seg om ikke bare en milliard, men flere milliarder kroner. Da er også redusert inntektsskatt til staten hensyntatt, men ikke Grunnrenteskatt fastsettes uavhengig av uttak av konsesjonskraft.
Spørsmålet til Finansdepartementet
Energinytt24 har spurt Finansdepartementet om hvorfor staten ikke tar inn disse betydelige inntektene. Finansdepartementet vil etter et par dagers arbeid med å besvare spørsmålet, ikke gi annet svar enn at det aldri har blitt gjort.
Dette svaret er uholdbart med de høye strømprisene vi nå har. Særlig i en situasjon hvor finansministeren selv bruker forhøyet strømregning på statlige bygg, som unnskyldning for å ikke gi mer tilbake til folket av statens inntekter.
For ordens skyld gjengir vi spørsmålet vi sendte Finansdepartementet for noen dager siden:
Etter konsesjonslovgivningen og konsesjoner som faktisk er gitt opp gjennom årene for drift av vannkraftverk i Norge, så kan staten ta ut 5 prosent konsesjonskraft. Jeg legger til grunn at dette dreier seg om ca. 7 Twh/år, med verdi i dag på på mellom 10 og 20 milliarder kroner/år, og andel som ligger utenfor Statkrafts eierskap, med ca. 2 – 5 milliarder kroner.
Det er ønskelig med statens kommentar til dette. Jeg er usikker på om det er OED eller Fin som kan gi svar, og regner med dere oversender til OED om det er riktig instans.
Det er også ønskelig å få svar på hvorfor Staten aldri har benyttet seg av muligheten for å ta ut slik konsesjonskraft. Jeg legger til grunn at det kunne vært gjort og kunne blitt solgt av Statkraft eller blitt benyttet til statlige bygg med reduserte strømkostnader. Dette jeg her legger til grunn kan gjerne også kommenteres.
Til slutt er det ønskelig å få svar på om departementet har vurdert muligheten som her er nevnt i forbindelse med årets arbeid med kommende statsbudsjett, og dersom det ikke er gjort hva som er årsaken til det.
Svaret vi mottok i dag:
Konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller vannfallrettighetsloven (tidligere industrikonsesjonsloven) har vilkår om at det skal avstås 10 prosent konsesjonskraft til kommuner og fylkeskommuner, og at det kan avstås inntil 5 prosent til staten. Dette har vært et vilkår siden tidlig 1900-tallet. Staten har imidlertid ikke benyttet seg av denne muligheten, ettersom det ikke har vært sett behov for det.
Energinytt24 har også forsøkt få svar på spørsmålet fra en rekke ulike offentlige instanser, både hos OED og NVE, men ingen har greid å gi et svar på hvorfor Staten aldri har tatt inn konsesjonskraft. Regelen om at Staten kan innta 5 prosent konsesjonskraft har stått i lovverket i evig tid, og gjør det fortsatt.
Det staten avstår fra å innta, blir liggende igjen som økonomisk overskudd hos kraftprodusentene.