Strømselskapet Tinde er blitt saksøkt av en kunde som for kort tid siden ble kastet ut av en gunstig fastprisavtale. Det er advokat Bjørnar Håland i advokatfirmaet Skaun som står bak søksmålet. Saken skal behandles av Vestfold tingrett den 28. september.

Søksmålet dreier seg om en midlertidig forføyning, hvor advokat Håland på vegne av sin klient, en pizzaforhandler i Sandefjord, har krevd at den gunstige fastprisavtalen reetableres straks da oppsigelsen må anses urettmessig og påfører klienten store økonomiske tap.

Advokat Håland opplyser til Energinytt24 at han har gitt skriftlig prosessvarsel tidligere, men at dette er ikke blitt besvart av Tinde. Han har ikke mottatt noen tilbakemelding fra Tinde i forkant av rettsmøtet som skal behandle saken i overmorgen.

Tinde overtok selv kundeforholdet fra GNP Energy for ikke lang tid siden. GNP overdro over 1000 kunder med slike avtaler til selskapet. Forbrukertilsynet har nylig åpnet tilsynssak mot GNP som følge av dette.

GNP har tidligere overfor media anført at de ikke har gjort noe galt, og at de etter avtalen med kundene stod fritt til å overdra avtalene. Forbrukerrådet er imidlertid ikke enig i at alle avtalevilkår som stiller kunden svært dårlig alltid kan gjøres gjeldende. I et høringssvar i forbindelse med endringer av grunnrentebeskatningen for kraftprodusenter, har Forbrukerrådet uttalt:

Et avtalevilkår som gir selskapet hjemmel til å endre fastprisavtaler ensidig vil etter vårt syn være urimelig etter avtaleloven § 36, jf. § 37. Hensynet til EØS konform praktisering av forbrukervernet taler for en slik forståelse. Forbrukeravtaledirektivet om urimelige avtalevilkår (1993/13) artikkel 3 nr. 3 viser til at det skal utformes en gråliste som “shall contain an indicative and non-exhaustive list of the terms which may be regarded as unfair”, jf. artikkel 3 nr. 3

Denne listen er ikke lov- eller forskriftsfestet i Norge, men innholdet går likevel inn i Norges EØS-rettslige forpliktelse, og må legges til grunn i EØS-konform forståelse av vår egen avtalerettslige lovgivning i forbrukerforhold. Relevansen til forbrukeravtaledirektivet er behandlet av Høyesterett i Rt. 2013 s. 388. «Jeg vil imidlertid føye til at direktivet må ses som uttrykk for et generelt syn om at forbrukere i møte med profesjonelle aktører har et særlig vern. Den betydelige tyngde forbrukerperspektivet har fått, må reflekteres i den konkrete rimelighetsvurderingen.»