FN-sjef António Guterres uttalte til verdenslederne forrige uke at oljeselskaper bør skattlegges mer, og at denne ekstra-skatten bør gå som kompensasjon til folk bosatt i klima-rammede land med tørke, skogbranner, oversvømmelser m.m. Resonnementet er enkelt; det er de olje- og gassproduserende landene som har lagt til rette for at det har oppstått «skade» i disse landene.

Norge er ett av landene FN-sjefen åpenbart sikter til. Han uttalte heldigvis ikke at han anså det som en rettslig plikt. Enn så lenge må vi legge til grunn at det var det moralske han siktet til.

I Norge er imidlertid skatten på oljeselskap allerede høy. Det har den vært i en årrekke, helt siden oljeutvinningen startet i forrige århundre. Dette i motsetning til mange andre lands oljebeskatning. Dette kjente FN-sjefen muligens ikke til.

Norge vil antakeligvis i et klimasøksmål, bli ansett for å ha tatt inn denne «ekstra-skatten» Guterres nå sikter til i en årrekke, og satt pengene på bok i stedet for å gi dem til de som er påført skade. Pengeboken er «oljefondet», eller Statens pensjonsfond Utland som det nå heter.

I desember 2020 avsa Norges Høyesterett dom i sak om oljeleting/utvinning var brudd på Grunnlovens § 112, som bestemmer at borgerne har rett til et bærekraftig og godt miljø. Saksøkerne var Greenpeace og Natur og Ungdom i forbindelse med nye utvinningstillatelser i Barentshavet. Den Norske stat ble da frifunnet, men Menneskerettighetsdomstolen slapp saken inn til behandling for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i januar i år, der den nå ligger til behandling sammen med en annen klimasak.

Denne norske saken var imidlertid ikke en erstatningssak. I erstatningssaker så er det andre regler som gjelder. En slik sak mot Norge vil sannsynligvis heller ikke gå for norsk domstol, men for det lands domstol der skaden har oppstått.

Advokatfirmaet Wikborg Rein, opplyser på sin nettside at det i dag pågår hele 2000 klimasøksmål rundt om i verden. Det er et betydelig antall, og sakene gjelder forskjellige sider ved energiutvinning og konsekvensene av det.

Det er ikke kjent at noen av disse 2000 sakene gjelder erstatning mot stat for fossil utvinning. Trenden er imidlertid klar, og om ikke lenge kan vi risikere å se slike saker i ulike lands rettssystem. Da vil det ikke bare dreie seg om moral og etikk, slik FN-sjefen kanskje nå siktet til. Da vil det dreie seg om juss og det vil dreie seg om Statens pensjonsfond Utland. Hva resultatet måtte bli, vil det bli opp til domstolene i de aktuelle land som er rammet å avgjøre.