Leserinnlegg av Espen Gaarder Haug, professor ved Handelshøyskolen NMBURegjeringens håndtering av strømkrisen minner mer og mer om et stort lappeteppe der man ikke har kontroll, men hele tiden løper etter virkeligheten etter hvert som en ser hvordan den egentlig ser ut.
Kompensasjonen til husholdninger har blitt økt fra 55% til 80% til 90% av en snittpris over 70 øre. Og økningen har kun kommet etter enormt press fra folket, blant annet fra Facebook gruppen «Vi som krever billigere strøm» som nå har over 620 tusen medlemmer.
Grønne bønder
For grønne bønder måtte vi faktisk oppleve at flere måtte harve ned hundrevis av tonn med grønnsaker før regjeringen gikk inn for å øke taket fra 20 000 kWt til 60 000 KWt for kompensert forbruk. Hva var det som gjorde at regjeringen satt ett slikt tak på 20 000 KWt i første omgang? Var det redsel for at ett par bønder skulle la buskapen sitte i oppvarmet utendørsbasseng til vinteren?
De som bruker mye strøm i landbruket, gjør jo det av en god grunn. Det burde klart vært null tak på strømforbruk i landbruket. Selv ved eksempelvis 50 eller 70 øre betaler de som bruker strøm masse inn til felleskapet siden kostnaden på å produsere norsk grønn vannkraft ligger på ca. 12 øre. Dette er kompensasjon for en politisk skapt situasjon og bør ikke kalles støtte.
Det grønne næringslivet
For næringslivet har regjeringen ventet et helt år før man har kommet med en altfor liten kompensasjonspakke. Den grønne enøk-pakken til næringslivet vil ha minimalt å si for kommende vinter. Eksempelvis har en rekke store leverandører av solcellepaneler ordrebøkene fulle i minst 6 måneder fremover. Solceller produserer også minimalt med strøm om vinteren.
En rekke bedrifter er også som følge av strømregningene, allerede så nedtappet reserver at de nå ikke har råd til særlig med grønne enøk-tiltak. Vi leser derfor stadig i avisene om bedrifter som må legge ned grunnet høye strømpriser på tross av den lille kompensasjonen de nå mange vil motta.
De høye strømprisene vil for mange bedrifter ha en dobbel effekt. Det ene er mye høyere strømregning. Det andre er at folk også må kutte ned på innkjøp for å betale sine strømregninger. Til vinteren vil vi trolig se langt flere måtte legge ned driften.
Spørsmålet blir vel derfor hvor mange bedrifter det blir som vil måtte legge ned før regjeringen skjønner at kompensasjonen også her må økes betydelig.
Det grønne hyttefolket
Det grønne hyttefolket som har valgt grønn natur foran å dra med forurensende fly til sydlige strøk, får heller ingen kompensasjon. Noe som nesten med sikkerhet også vil gå ut over hyttebygder siden hyttefolket vil måtte gå inn i sparemodus. Norges Hytteforbund mener staten bryter selveste Grunnloven.
Aasland og regjeringen ser ikke ut til å bry seg. Om Norges Hytteforbund har rett i at de bryter selveste Grunnloven er det alvorlig, og en regjering bør jo jobbe for å opprettholde Grunnloven – ikke gå imot den. Kun domstolene kan nok her gi oss svaret, men det er notert at også Hytteforbundets advokater har vurdert saken.
Den kommende grønne generasjon
Universitetene og høgskolene har så langt ikke fått noen signaler om strømstøtte fra regjeringen. Det antas strøm-baksmellen kan bli på 600 millioner kroner i 2023. Dette må tas fra et sted og kan komme til å gå utover både forskning samt til og med enøk tiltak. De høye strømprisene fungerer i praksis dermed som ett kraftig kutt i finansiering til universitetslektoren.
Kirkene
Kirker i hovedstaden senker temperaturen til 15 grader får å kutte strømkostnader. Det oppfordres til å bruke yttertøy i begravelser og bryllup. Ett unntak er vel Stortingskappelet som ble omdøpt til «livssynsnøytralt stille rom» som sikkert holder minst 20 grader pluss?
Grønn berikelse og inflasjon
Staten beriker seg nå voldsomt fra husholdninger, bedrifter, kirker og universiteter ved enorme inntekter på strøm. På toppen har staten nå gigantiske inntekter på gass og olje, men ligger hele tiden i etterkant på strøm-kompensasjon med sin etter min mening grønne lappeteppe modell.
Regjeringen er faktisk også med på å øke inflasjonen gjennom sin strømpolitikk ved at de som kan må legge på prisene på sine varer for å dekke inn økte strømkostnader.
Rasjonering
Hva med fare for rasjonering av strøm samt lojalitet til Europa? Midt oppe i dette står regjeringen helt fastlåst på å kjøre på med elektrifisering av sokkelen. Det er altså regjeringen selv som øker faren for rasjonering ved politiske beslutninger. Dette har de gjort helt siden forrige høst, der de ikke lyttet til kraftanalytikere samt andre som gikk ut og advarte om at dersom man fortsatte eksporten på samme måte stod man i fare for lav fyllingsgrad i magasinene noe vi nå ser resultatene av.
Nettoeksporten fra Norge siste tolv måneder var ca. 17 TwH noe som er kun ca. 0,6% av Europas kraftbehov på 2800 TwH. Det som virkelig monner for Europa, er vår gass. Det går an og ha to tanker i hodet samtidig. Sikre norske forbrukere strøm og samtidig hjelpe Europa kraftig der Norge virkelig kan hjelpe de, med gass.
Etterskuddsvis grønn handlekraft
Alt tyder på at regjeringen vil fortsette å ligge i etterkant av utviklingen. Arbeidsledigheten kan dermed raskt komme til å øke. Dette altså under ett styre dominert av arbeiderpartiet med god støtte fra LO. Man bør vel kunne si at arbeiderpartiet og LO ikke lenger er hva det en gang stod for, bortsett fra ved noen tomme ord. Eksempelvis advarte jo Stoltenberg mot frislipp av strømeksport
Og jeg snakker ikke om å kutte kablene, men om å få tilstrekkelig kontroll på eksporten, samt få på plass mye bedre ordninger enn dagens lappeteppe modell. Eksempelvis en makspris vil kunne løse mye av problematikken. Ved fare for rasjonering kan staten eksempelvis betale tungindustrien for å slå av produksjonen, så dette kan nok unngås uten å ta ågerpriser på strøm.