I dag kunngjorde Vedum to nyheter som fremstår som store motsetninger.
Han vil for det første endre grunnrenteskattens beregningsmåte, slik at produsentene «bare» betaler grunnrenteskatt ut fra fastpris der dette er avtalt, og ikke spotpris slik det er i dag. Derved legger han til rette for at produsentene ikke tar risikoen for at spotprisen er høyere enn fastprisen de har avtalt, og slik sett motiveres til å selge fastprisavtaler. Samtidig øker han imidlertid grunnrenteskattens størrelse fra 37 til hele 45 prosent.
Forslaget skal i følge Vedums kalkulator øke skatteinntektene med om lag 11 milliarder kroner årlig. Det er antakeligvis ingen grunn til å tvile på at kalkulatoren hans denne gangen viser riktig tall.
Dernest gir han melding om at han går for at de samme kraftprodusentene vil gi gunstig fastprisavtaler til strømkundene. Han sikter mot 70 øre/kWt sier han.
Spørsmålet er om Vedum også burde ha benyttet kalkulatoren til å regne på sannsynligheten for at kraftprodusenter vil gi slik gunstig fastprisavtale, nå som han vil øke grunnrenteskatten så betydelig. Produsenter som hadde tenkt å legge til rette for dette, synes nå etter skattegrepet i dag i hvert fall å måtte revurdere planene de har hatt. Dersom skattegrepet forhindrer gunstige fastprisavtaler i markedet, så gjør Vedum i så fall det motsatte av det han sier han har som mål å gjøre for norske strømkunder.
Det ligger heller ikke i forslaget at det er strømkundene som skal få de 11 milliardene. Det er det staten som skal ta inn. Dette kommer i tillegg til øvrige ekstreme ekstra-inntektene staten allerede har fra strøm.