Regjeringens forslag om å øke skattene på vannkraft med tilbakevirkende kraft er «nær Grunnlovens yttergrense», uttalte leder i Energi Norge, Knut Kroepelien, i dag under NVE`s energidager og med Olje- og energiminister Terje Aasland tilstede i salen. Han varslet også at han frykter at det ikke vil bli bygd ut så mye mer fornybar kraft i Norge fremover, om Stortinget vedtar Regjeringens forslag.
Energi Norge har tidligere skrevet at beskatningen også vil kunne gi høyere strømpriser. Dette skrev Energi Norge i et brev til Stortinget dagen før statsbudsjettet ble lagt frem av finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Finans Norge-sjefen har kalt skatteforslaget en internasjonal skandale.
Regjeringens forslag til økt grunnrenteskatt og en ny avgift på vannkraft («høyprisbidraget»), vil gjøre at vannkraftprodusenter må betale 90 prosent skatt på den delen av strømprisen som er over 70 øre/kWt, og da slik at økningen av grunnrenteskatten skal gjelde fra januar i år, mens høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september, da Regjeringen kunngjorde forslaget.
Kroepelien sikter med uttalelsen i dag antakeligvis til en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling. Her fremgår det:
Samlet finner vi at vurderingen av å gi høyprisbidraget anvendelse fra varslingstidspunktet reiser krevende spørsmål. På den ene side viser departementet til sterke samfunnsbehov for å innføre ordningen med tilbakevirkende kraft. På den annen side vil det for enkelte grupper gi en betydelig skatteøkning.
Det er en relativt høy terskel for å godta tilbakevirkning, jf. kravet om «sterke samfunnsmessige hensyn».
Samlet antar vi imidlertid, under noe tvil, at forslaget i stor utstrekning ligger innenfor det som kan vedtas etter Grunnloven § 97, forutsatt at det gis en velbegrunnet redegjørelse for de krav Grunnloven oppstiller og for hvorfor et tiltak med tilbakevirkende effekt bør velges fremfor andre tiltak som gir lavere byrde for kraftprodusentene.
En slik redegjørelse bør gis både av regjeringen i proposisjonen og av Stortinget i innstillingen. Det er særlig viktig med grundige vurderinger i denne saken, inkludert fra Stortingets side, fordi vi her må antas å befinne oss nær Grunnlovens yttergrense.
Det er nettopp i slike tvilstilfeller at Stortingets vurdering av de kryssende hensynene tillegges egen betydning for utfallet av avveiningen, jf. Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt) avsnitt 172 og punkt 3.3.4 om de nærmere kravene som oppstilles til Stortingets behandling.
Regjeringens forslag til økt grunnrenteskatt og en ny avgift på vannkraft («høyprisbidraget»), vil gjøre at vannkraftprodusenter må betale 90 prosent skatt på den delen av strømprisen som er over 70 øre/kWt, og da slik at økningen av grunnrenteskatten skal gjelde fra januar i år, mens høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september, da Regjeringen kunngjorde forslaget.