Russlands energikrig både i Ukraina og mot resten av Europa, har gjort at det har oppstått et nytt begrep; energisolidaritet. Dette begrepet har statsminister Jonas Gahr Støre selv benyttet en rekke ganger, og da på den måten at norske husholdninger må akseptere at det eksporteres strøm gjennom utenlandskabler til Europa. Støre har samtidig sagt at det går en grense også for europeisk solidaritet, slik at norsk forsyningssikkerhet må komme først.

Frankrikes president Emmanuel Macron kritiserte Tysklands strømstøtte-tiltak for å hjelpe befolkningen å takle energikrisen for noen dager siden. Det er en omfattende ordning som er stipulert til å koste Tyskland 200 milliarder Euro. Det dreier seg om en langsiktig ordning. Tyskland har i forkant av dette besluttet 65 milliarder Euro i akutt krisehjelp.

Flere andre land i EU har også reist fingeren mot Tyskland de siste to ukene i forbindelse med EU`s energimøte. Det er blant annet stilt spørsmål ved om Tysklands ordning og plan kan bryte med grunnprinsippet om at det ikke skal forskjellsbehandles i EU`s indre marked (bedrifter).

Regjeringen har bestemt at vår egen strømstøtteordning for husholdninger skal være 90 prosent dekning av strømpris over 87,5 øre/kWt inkl. mva., og opp til 5.000 kWt/mnd. Dette gjelder for de kalde vintermånedene. For sommermånedene er ordningen 80 prosent dekningsgrad på tilsvarende nevnte vilkår. Det er imidlertid Stortinget som bestemmer hva som gjelder fremover, og det gjøres i forbindelse med diskusjonen om kommende statsbudsjett, og her har SV stor makt.

SV mener at det bare er de rikeste som bruker over 3.000/kWt i måneden, og vil redusere maksgrensen til et slikt forbruk, samtidig endre innslagspunktet til 62,5 øre/kWt inkl. mva, for forbruk under dette samt øke støtteprosenten til 100 prosent for forbruk inntil 1000 kWt/mnd, og deretter 80 prosent fra 1000 kWt til 2000 kWt.

Det skjer mye i Europa på energifronten hver eneste dag og energikrisen er tema i alle land. Det er umulig å spå hva som er situasjonen om en uke, og hvordan dette vil kunne påvirke vårt eget politiske landskap. Det fremstår imidlertid som klart at det Regjeringen har bestemt eller det SV nå ønsker gjennomslag for, vil bli ordningen for Norge for kommende år. Hva som skjer deretter er imidlertid høyst uklart.

Det må imidlertid forventes at våre egne politikere også neste år, velger å legge vekt på at Norge skiller seg ut fra andre land i Europa på flere måter.

Den viktigste forskjellen mellom Norge og andre europeiske land, er at norske husholdninger ikke har innlagt gass, som gjør at vi her er avhengig av elektrisk strøm for oppvarming i husholdningen. Her er dessuten betydelig kaldere enn øvrige land i Europa om en ser bort fra Sverige og Finland.

For øvrig er ikke Norge medlem av EU og norske bestemmende politikere må holde seg innenfor rammen som Grunnloven og for øvrig norsk lov har bestemt. Handlingsrommet for politikerne er stort, men det er vanskelig å se at Norge ikke skal kunne fortsette å støtte egne borgere med å kunne holde varme i hus og hjem ved bruk av elektrisk strøm, samt jobbe målrettet og effektivt for makspris på strøm, for eksempel ved mulighet for gunstige fastprisavtaler.