Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) var stolt av å presentere styrkede forbrukerrettigheter  i Debatten på NRK for 2 uker siden, da tema var grunnrenteskatt. I etterkant er budsjettet fremlagt og kraftprodusentene uttrykker at de ikke vil investere mer i fornybar kraft.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) var stolt av å presentere styrkede forbrukerrettigheter i Debatten på NRK for 2 uker siden, da tema var grunnrenteskatt. I etterkant er budsjettet fremlagt og kraftprodusentene uttrykker at de ikke vil investere mer i fornybar kraft.

Hvem vil egentlig inngå en fastprisavtale så lenge Vedum styrer Finansdepartementet?

Jeg vil tippe at ingen kraftprodusenter vil legge til rette for noen fastprisavtale med vanlige strømkunder fremover, i hvert fall ikke så lenge Vedum sitter som finansminister.

Vi foreslår endringer i skattesystemet som gjør det mye lettere å inngå langsiktige fastprisavtaler, uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Aftenposten for 3 uker siden. Deretter la han frem forslaget til neste års statsbudsjett, som innebar å inndra alt av overskuddsinntekter fra produsentene, og umuliggjorde nettopp det han har sagt han har hatt som målsetting. I hvert fall om vi skal ta strømprodusentene på ordet, og det bør vi – det er nemlig de som i så fall skal inngå slike fastprisavtaler.

Ingen vil inngå fastprisavtale med Vedum som finansminister
Energi Norge har gitt opp, og sendte allerede dagen før budsjettet ble lagt frem, brev til Stortinget og advarte mot mot forslaget til skatteendringer for landets vannkraftverk, som Vedum allerede hadde varslet i forkant. Energi Norge fryktet at forslaget til neste års statsbudsjett, gjør at Norge ikke vil få tilstrekkelig med fornybar kraft til å møte fremtidens økte behov samt gi høyere strømpris.

Krafprodusenten Lyse har allerede varslet at de vil droppe en milliardinvestering i fornybar kraft.

Jeg vil tippe at ingen produsenter i Sør-Norge vil inngå noen som helst fastprisavtale fremover så lenge Vedum sitter som finansminister.

Avstanden til hva Vedum uttalte i februar i år om at Regjeringen jobber for at nordmenn gjennom 2022 skal få bedre tilbud om fastpris på strøm, har aldri vært så stor som den er akkurat nå.

Jukser med tall
Det gjør det ikke bedre at da Vedum la frem forslaget forrige uke, så uttalte han at norske strømkunder med lav inntekt under 750.000/år, ville få en skattelette. Det riktige var motsatt. Vedum hadde glemt å trekke inn økningen av avgifter som også innebærer en skattebelastning for vanlige folk. Den største av disse er for de fleste nettopp momsen på strøm.

I mai viste finansminister Vedum tavlen som skulle gi norske familier gode nyheter. Nå er tavlen snudd på på hodet. – De fleste familier vil gå litt i minus, sier Vedum nå til NRK i dag.

Det fremgår for øvrig av forslaget til statsbudsjett, at ekstra inntekter fra strøm er på ca. 80 milliarder kroner og bare ca. halvparten tilbakeføres til strømkundene. Resten går inn i busjettet sammen med skatteinntektene.

Støre møter også kritikk
Rett skal være rett. Det er ikke Vedum alene som er ansvarlig. Støre er vel så ansvarlig for Regjeringens strømpolitikk, og sitter også med strøm-ministeren. 12 ordførere fra AP skrev forrige uke at Støre-regjeringen bommer i budsjettet som ble lagt frem og at det viser at Regjeringen godtar de høye strømprisene og ikke vil gjøre det som må til for å få dem ned.

Støre og Vedum er opptatt av å sikre at den norske stat drar inn mest mulig fra vanlige folk og næringsliv, og at det innføres en makspris på strøm sett fra produsentenes ståsted – og slik at staten skal ha alt overskudd.

Må svare i Stortinget onsdag
På onsdag må Vedum svare for seg i Stortinget. Stortingsrepresentant Frank Sve (FrP) vil ha svar på følgende, fremgår det av Stortingets nettside:

Senterpartiet har tidlegare forsøkt å framstå som eit borgarleg parti, no framstår Senterpartiet direkte som eit sosialistisk parti som bygger ned privat verksemd i stor stil. Aldri før har meir midlar vorte flytta frå vanlege folk og privat næringsliv si lommebok over til staten. Å bruke «andres pengar» ser ut til å vere mottoet – kven som skapar desse midlane, betyr mindre, kan det sjå ut for med dagens regjering. Kva har statsråden tenkt å gjere når regjeringa har gått tom for andre sine pengar?

Flere vil ha svar, også Rødts Sofie Marhaug. Hun vil ha svar på følgende:

Når plan for bedre fastprisavtaler ble lansert i april skrev departementet at man jobber med tiltak som skal legge til rette for bedre avtaler til folk og bedrifter. I september ser det ut til at finansministeren har bestemt seg for at dette ikke skal treffe husholdninger, og begrense det til fast volum. Likevel har statsråden vist til hvor gunstig 70 øre kan være nylig. Industri peker på behov for avtaler rundt 1 krone. Vil statsråden enda sørge for tilstrekkelige grep for å gi både folk og industri fastprisavtaler nærmere 1 krone?