Partileder Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har ikke hatt så dårlig valgoppslutning siden 2002. NTB/Kommunikasjon/Statsministerens kontor
Partileder Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har ikke hatt så dårlig valgoppslutning siden 2002. NTB/Kommunikasjon/Statsministerens kontor FOTO: 12

Innrømmer at de to siste utenlandskablene er medvirkende årsak til de høye strømprisene

Både statsminister Jonas Gahr Støre og Olje- og energiminister Terje Aasland har gjentatte ganger formulert seg slik at en skulle tro at de mente at det var krigen i Ukraina, som gjorde at de norske strømprisene var så høye her i landet. Dette mener de imidlertid ikke. Det fremgår nemlig av forslaget til statsbudsjett for 2023 som de selv har fremlagt.

Statsminister Jonas Gahr Støre og Olje- og energiminister Terje Aasland kritiserte Sylvi Listhaug kraftig, etter at hun 19. september uttalte fra Stortingets talerstol at hun var lei av politikere som bare la skylden for de høye strømprisene på krigen. Nå viser det seg at Støre og Asland selv er enig med Listhaug.

Følgende fremgår nemlig med liten skrift bortgjemt i budsjettet (Nasjonalbudsjettet s. 63 som petitskrift til boks 3.2):

De høye strømprisene skyldes blant annet ekstraordinære forhold i det europeiske kraftmarkedet som følge av krigen i Ukraina, en sterkere tilknytning til det europeiske kraftmarkedet i sørlige deler av landet samt tilsigsutvikling og interne nettbegrensninger i Norge og Norden. En viktig årsak til at kraftprisene har vært så høye i Europa, er svært høye priser på gass og kull.

Sylvi Listhaug ble kritisert av både Støre og Aasland for å ha uttalt fra Stortingets talerstol den 19. september at hun var lei av politikere som bare skylde på krigen for de høye strømprisene.

Olje- og energiminister Terje Aasland uttalte at det var uverdig av Listhaug å uttale fra Stortingets talerstol den 19. september, at hun var lei av politikere som bare la skylden for de høye strømprisene på krigen. Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon

Det er ikke overraskende at nevnte fremgår av statsbudsjettet. Både konsernsjefen i Equinor, direktøren ved Nord Pool, samt en rekke andre fagfolk har uttalt det samme i lang tid.

Staten har betydelige ekstraordinære inntekter som følge av de høye strømprisene, og det er anslått at statens ekstrainntekter er ca. 40 milliarder kroner etter at kostnaden med strømstøtten er trukket fra.

Inntektene består i hovedsak av grunnrenteskatt på vannkraft og utbytteinntekter fra Statkraft i tillegg til moms. I budsjettet er det foreslått ytterligere økning av grunnrenteskatten fra 37 til 45 øre/kWt, slik at neste års inntekter vil bli høyere enn i år om de høye prisene fortsetter. Det fremgår av budsjettet at dette er lagt til grunn.