EU har bestemt pristak på gass. Det fremkom av en pressekonferanse i dag.

Pristaket skal være en midlertidig «markedskorreksjons-mekanisme». Det er uklart hvor lenge dette vil vare.

Påvirker strømprisen i Norge
Gassprisen påvirker strømprisen i Europa, og den påvirker igjen den sørnorske strømprisen gjennom utenlandskablene som kopler Sør-Norge tett på EU`s strømmarked. Et pristak slik det nå er vedtatt av EU, vil derfor kunne gjøre at norske strømpriser blir lavere fremover.

Norsk gass
Pristaket vil også gjelde for norsk gass, da Norge nå er hovedleverandør av gass til Europa.

Det har tidligere vært uttrykt fra statminister Jonas Gahr Støres side, at dette ikke er noe han kan styre over. Han peker på selskapene som selger gassen.

Overstyre markedet
Gassprisen er markedsstyrt og styres av TTF som setter referanseprisen for gasshandel i EU. Pristaket vil innebære en overstyring av denne markedsprisen.

Tyskland
Støre har mottatt støtte fra Tyskland for at det ikke bør settes pristak slik det nå er bestemt. Tyskland har for øvrig vedtatt en gunstig ordning for egne innbyggere, og tyske husholdninger har økt sitt gassforbruk i tiden etter energikrisen inntraff.

Det er totalt 15 EU-land som har krevd pristak og som nå har fått gjennomslag for dette.

Belgia fikk avslag men så gikk Støre i dialog med EU
Da Belgia for 6 uker siden ba om billigere gass fra Norge, svarte Støre kontant nei.

I senere tid har har Støre uttalt at det ikke er han som bestemmer gassprisen og pekt på gasselskapene samt at han er villig til å diskutere med EU.

For en måned siden satte EU-kommisjonen ned en arbeidsgruppe sammen med Støre, for å diskutere dette nærmere.

Motargumentene
Både Støre og den tyske regjeringen som har vært motstandere av pristak, har argumentert for at det viktigste er å sørge for gass til Europa og at et pristak bare vil gjøre at etterspørselen øker.

Pristak på gass er også i strid med målsettingen om utfasing av fossil energi.

Jeg er blitt enig med statsminister Støre om å sette ned en arbeidsgruppe angående Norges levering av gass til Europa, og arbeidet er startet. Dette uttalte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin årstale i EU-parlamentet i forrige måned.

Det knytter seg stor spenning til hvordan gassmarkedet vil møte et pristak som nå er bestemt. I etterkant av at vi publiserte denne artikkelen, har Olje- og energiminister Terje Aasland uttalt følgende til NTB:

– Fra norsk side er vi opptatt av at man i vurdering av tiltak ser på tiltak som løser hovedproblemet; mangel på gass og kraft. Tiltak bør sikre at markedet fortsatt fungerer effektivt, og at det ikke innføres tiltak som har utilsiktede konsekvenser og som i verste fall kan bidra til å forverre situasjonen.

Flere tiltak
Det er i dag også kunngjort to andre pristiltak. Det ene er at EU skal kjøpe inn gass i fellesskap etter en samvirkelagsmodell (eller kartell), for å unngå konkurranse på kjøpersiden som presser prisene opp. Vedtaket ligner noe på SV`s forslag om statsstrøm i Norge, der staten kjøper inn strøm (forutsetningsvis billigere enn hva enkeltaktører kan kjøpe for), og selger ut til strømkundene direkte.

Det andre tiltaket er at EU-landene skal inngå solidaritetsavtale og sikre hverandres forsyninger av energi (forsyningssikkerhet).

Dette samsvarer med det EU-kommisjonen tidligere har uttalt at EU vil bruke sin markedsmakt mot gassleverandørene.

Ikke direkte bindende for Norge
Det som er bestemt av EU er ikke direkte bindende for Norge.

Valgene selskapene på norsk sokkel gjør mht pristaket, vil likevel kunne påvirke Norge politisk i Europa fremover.

Årsaken til gasskrisen
Den økte prisen på gass skyldes en kombinasjon av flere forhold, men først og fremst det grønne skiftet med utfasing av kjernekraft og fossil kraft samtidig med Russlands nedstenging av gass til Europa.

Partiet de grønne i Tyskland skal ha landsmøte nå i helga, og det skal da stemmes over om det skal kreves gransking av tyske politikeres veivalg da de satset på Russisk gass i stedet for naturgass fra for eksempel USA (som var litt dyrere alternativ).