Sveriges nye statsminister Ulf Kristersson og energiministeren Ebba Busch presenterte nå i ettermiddag landets nye strømstøtteordning. Det er ikke rimelig at strømkundene alene skal betale for politikernes feilslåtte energipolitikk innledet statsministeren med.
Strømstøtteordningen skal innebærer at alle som forbruker strøm i Sør-Sverige hvor prisene har vært høye, mottar støtte. Dette gjelder uavhengig av om de bor i hytte eller privatbolig eller er bedrift og næringsvirksomhet.
Det dreier seg om en engangsstøtte pr. år som beregnes ut fra siste tolv måneders gjennomsnittspris, slik at det gis en engangsstøtte-tillegg på hhv. 50 eller 79 øre pr. kWt forbruk av strøm avhengig av prissone. Den totale prisen på ordningen vil være 55 milliarder kroner for kommende år, dvs. ca. 10 milliarder mer enn den norske (i Sverige bor dobbelt så mange mennesker som i Norge).
Ordningen er i bredde en langt mer omfattende støtteordning enn den norske støtteordningen for næringslivet. Den norske ordningen som er foreslått av Regjeringen med støtte både fra SV og Høyre, gis bare til bedrifter med strømkostnad som overstiger 3 prosent av omsetningen. Ordningen er også bredere for husholdningene, ved at den også omfatter hytter og fritidseiendommer.
Den norske strømstøtten til næringslivet er holdt innenfor rammen fra et vedtak fra EU i mars i år (Temporary Crisis Framework, om hvor mye støtte som kan gis til næringslivet som følge av de høye energiprisene. Her er 3-prosentregelen angitt. Dette ble presisert senest denne uka av vår egen næringsminister Christian Vestre under Debatten på NRK.
EØS-avtalen forplikter Norge til å følge det EU har bestemt, og som innebærer at norske myndigheter ikke kan gi særfordeler som strømstøtte til bedrifter i Norge. Bare landbruket er unntatt fra ordningen, og derfor har vårt eget landbruk fått tilsvarende støtte som de norske husholdningene. Det gjenstår å se om svenskene får dispensasjon til særbehandling av EU. Sverige er som kjent medlem av EU, hvilket Norge ikke er. Det ble under pressekonferansen opplyst at Sverige har søkt EU om tillatelse til å også benytte flaskehalsinntekter til finansiering av ordningen.
Den svenske ordningen er retroaktivt konstruert, slik at beregningene skal gjøres ut fra gjennomsnittspriser fra året som har gått frem til utbetaling. Dvs. støtte som utbetales i desember 2022, skal beregnes ut fra gjennomsnittsprisen fra oktober 2021 til november 2022. Den norske støtteordningen for næringslivet er også retroaktiv, men da på den måten at en bare ser på forrige halvår. Dette har skapt stor frustrasjon hos mange bedrifter her i landet, da de høye strømprisene for september i år ikke omfattes av ordningen som beregnes nå.
– Vi har försökt göra ett så generellt och enhetligt system som möjligt, men som ändå träffar de kunder som mött de höga elpriserna, uttalte Lotta Medelius-Bredhe som også deltok i pressekonferansen og er direktør for Svenska Kraftnett.
Den svenske strømstøtteordningen er i innhold motsatt dårligere for husholdningen enn den norske. De svenske husholdningene har imidlertid i stor grad innlagt gass, og benytter i mindre grad elektrisitet til oppvarming. Det er billigere å varme opp bolig med gass enn med elektrisitet, selv om gassprisene er høye.
Du kan lese mer om den svenske ordningen her.