Landets vannkraftprodusenter er ikke fornøyd med 70 øre/kWt i strømpris, og stikker hodet i sanden for at de ekstremt høye strømprisene vi har i dag også er en form for "krigsprofitt" for dem, betalt av norske strømkunder.
Landets vannkraftprodusenter er ikke fornøyd med 70 øre/kWt i strømpris, og stikker hodet i sanden for at de ekstremt høye strømprisene vi har i dag også er en form for "krigsprofitt" for dem, betalt av norske strømkunder. FOTO: Getty Images/iStockphoto

Stikker hodet i sanden og vil ikke betale ekstraskatt for krigsprofitt ved høye strømpriser

Vannkraftbransjen mener Regjeringen tenker kortsiktig med innføringen av 90 prosent skatt på all strøm med pris over 70 øre, såkalt høyprisbidrag. De stikker nå hodet langt ned i sanden og protesterer. Landets strømkunder kan bli taperne uansett hva som skjer, om de ikke blir enige med Regjeringen.

Bilde av Olav Sylte, interimredaktørOlav Sylte, interimredaktør

Under NVE`s energidager i går, kom det frem stor frustrasjon blant deltakerne om Regjeringens nye høyprisbidrag for vannkraften. Høyprisbidraget er en form for ekstraskatt på kraft når strømprisene er høye. I følge ordningen som Regjeringen vil innføre, så må produsentene betale 90 prosent skatt på produksjon med strømpris som er over 70 øre/kWt. Det er Stortinget som skal ta stilling til om ordningen skal vedtas.

De høye strømprisene har av mange blitt definert som «krigsprofitt» hos strømselskapene. Høyprisbidraget innebærer i realiteten at Regjeringen vil «beslaglegge» denne «krigsprofitten».

Flere vannkraftprodusenter har allerede uttrykt at de nå vil revurdere om de vil foreta ytterligere investeringer i mer vannkraft, slik at nettet kan bli tilført mer vannkraft i årene fremover. Blant annet gjelder dette Agder Energi og Lyse, slik vi tidligere har skrevet om.

Det er vanskelig å støtte produsentene når en vet at kostnaden med nyetablering av vannkraft ligger på ca. 30 øre/kWt. I dette perspektivet innebærer 70 øre/kWt mer enn 100 prosent avanse, hvilket bedriftsøkonomisk skulle være mer en tilstrekkelig intenciv til å investere. Ingen andre bransjer er i nærheten av slik lønnsomhet i dag.

Olje- og energiminister Terje Aasland har deltatt på energidagene og holdt innlegg. Flere av aktørene og journalistene har spurt han om hvor lenge høyprisbidraget vil vare, om det er ett eller flere år og hva som eventuelt skal til for at det tas bort igjen. Dette vil han ikke svare på, utover at det foreslås å være en midlertidig ordning ut fra situasjonen i dag.

Aasland og Regjeringen mener at det er viktig at vannkraftnæringen tenker langsiktig og foretar sine investeringer som om høyprisbidraget ikke hadde blitt innført.

Høyprisbidraget innebærer åpenbart et styringsverktøy for Regjeringen, der Regjeringen forsøker å «presse» produsentene til å produsere kraft uavhengig av prisen på strøm – og derved medvirke til en normalisering av prisnivået, blant annet ved å ikke tappe magasinene uforholdsmessig når det er høye priser. Samtidig overføres penger fra kommunene til statskassen.

Dette er sannsynligvis fornuftig isolert sett, men vil kunne slå tilbake på sikt om det er slik at produsentene ikke investerer i mer vannkraft fremover, og det blir mangel på kraft. Mangel på kraft vil kunne gjøre at prisene skyter enda mer i været enn det vi har sett hittil.

Landets strømkunder kan bli taperne uansett hva som skjer, om ikke produsentene og Regjeringen blir enige om en løsning.

Vannkraftbransjen består av offentlig eide aktører, med Statkraft som største aktør. Statkraft er ikke blant selskapene som har uttrykt at de ikke vil investere mer i vannkraft fremover. Statkraft har egne anlegg samt er medeier i de fleste av landets vannkraftselskap. Det gjenstår å se om Statkraft også vil sette seg opp mot Regjeringens forslag til ekstraskatt.