For noen dager siden var det 17 kraftdirektører som ropte og brølte om at de vil beholde milliardinntektene fra overpris strøm for seg selv. Nå er det advokat og partner Stian Berger Røsland i advokatfirmaet Selmer, på oppdrag fra Bellona som som er engasjert til å mene at kraftprodusentene bør få beholde mer av milliardinntektene de har.

Advokaten påstår nå at deler av regjeringens forslag til økt skatt mot kraftprodusentene er i strid med Grunnloven, nærmere bestemt den delen som kalles høyprisbidrag. Høyprisbidraget innebærer at staten «beslaglegger» med 90 prosent strømpris over 70 øre (inkl. andre skatter).

Det er VG. som skriver dette i dag.

Påstanden kommer etter at advokatfirmaet er blitt engasjert av Bellona til å utrede lovmessigheten av skatteforslaget. Det kan stilles spørsmål ved hva som er Bellonas motivasjon til å opptre på vegne av kraftlobbyen vi har.

Etter advokatfirmaets vurdering har ikke Finansdepartementet levert en god nok begrunnelse for å gi høyprisbidraget tilbakevirkende kraft i følge advokaten, dvs. at det skal gjelde fra 1. januar 2022.

«Basert på dette mener vi at forslaget om høyprisbidraget er i strid med Grunnloven § 97», fremgår det av konklusjonen fra advokatfirmaet.

Den aktuelle bestemmelsen lyder slik:

«Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft».

Her spørs det imidlertid om det ikke er advokaten eller VG som har gitt en for dårlig begrunnelse. Regjeringen har nemlig ikke foreslått tilbakevirkende kraft for høyprisbidraget. Det er økning av grunnrenteskatten som er foreslått å gis tilbakevirkende kraft. Dette fremgår på side 105 i Prop. 1 L for 2022-23.. Høyprisbidraget er foreslått å gjelde fra kunngjøringen av endringen, dvs. en uke før budsjettet ble lagt frem i forrige måned.

På side 106 står følgende om spørsmålet:

En endring av skattesatsen i grunnrenteskatten for vannkraft med virkning for inntektsåret
2022 har virkning for allerede opptjente inntekter. Det kan reise spørsmål om forholdet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Departementet legger til grunn at en varig økning av den effektive grunnrenteskattesatsen til 45 pst. fra 2022 ikke innebærer ulovlig eller urimelig tilbake virkning.

Det Lovavdelingen mente var under tvil med hensyn til Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft og som VG også nevner, var økning av denne skatteprosenten for grunnrenteskatten. Det er noe helt annet enn høyprisbidrag som er en ekstraordinær og ny form for skatt, og som offentlig eide kraftselskap ikke kan påberope seg grunnlovens vern mot skal gjelde fra kunngjøringen, selv om loven vedtas noen måneder senere. Grunnlovens vern mot tilbakevirkende kraft er først og fremst ment å sikre borgerne mot myndighetenes overtramp, og ikke offentlige etaters ønske om å kunne motta overføringer eller penger til egen etat.

For ordens skyld bemerkes at VG selv i avslutningen av saken har skrevet to stk PSèr. Det har vel aldri forekommet før, men det er i det minste bra når det først fremsettes uriktig propaganda fra det en kan mistenke kraftlobbyen står bak. Dette er:

PS: Røsland er kollega i Selmer med advokat Liv Monica Stubholt, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet for Senterpartiet, i Stoltenberg II-regjeringen.

Hun er styreleder i batteriselskapet Morrow i Arendal, hvor Bellonas batteriselskap, Beba, er en part.

PS 2: Som VG tidligere har omtalt, har også Ap-ordfører Robin Kåss i Porsgrunn gått hardt ut mot skatteforslagene. Onsdag skal formannskapene i Porsgrunn, Skien og Bamble, som alle er eiere av Skagerak Energi, møtes for å diskutere om de skal starte en juridisk prosess mot forslagene.