Fire partier vil si opp EØS avtalen, dvs. Norges avtale med EU som blant annet gir norsk næringsliv tilgang til EU`s indre marked.
EØS-avtalen forplikter samtidig Norge til å innlemme direktivene som EU fastsetter, derav ordet «avtale». Det finnes riktignok en teoretisk vetomulighet, men den er svært begrenset og har aldri blitt benyttet. Den er i praksis lite aktuell å benytte på viktige områder for EU, slik energiområdet er i dag. Dette fordi EU ikke vil akseptere dette og da kan sanksjonere mot Norge.
Flere partier har den siste tiden uttrykt i media at de er mot innlemmelse av direktivene i EU`s fjerde energimarkedspakke og vil stemme mot dem, i hvert fall de av direktivene som gjelder strøm (de tre direktivene som gjorde at SP gikk ut av regjering gjaldt ikke strøm).
Dette er imidlertid mer et skuespill for å tekkes velgerne enn en realitet.
Skal Norge motsette seg innlemmelse av EU-direktiv, må EØS-avtalen sies opp først – eller så vil misligholdet med stor sannsynlighet bli sanksjonert av EU. I verste fall kan et slikt mislighold gjøre at hele EØS-avtalen blir sagt opp av EU som er motpart.
Oppsigelsesfristen for EØS-avtalen er ett år.
Her finner du oversikten over hvilke partier som stiller til Stortingsvalg 2025 og som har erklært at de vil si opp avtalen Norge har med EU (EØS-avtalen):
Følgende partier har meddelt/uttrykt at de vil stemme for å si opp avtalen:
– Rødt (ca. 5 prosent velgeroppslutning)
– Norgesdemokratene (ca. 0,5 prosent velgeroppslutning)
– Industri og Næringspartiet (ca. 0,5 prosent velgeroppslutning)
– Generasjonspartiet (ca. 0,1 prosent velgeroppslutning)
De fire partiene har ved de siste partimålingene hatt en samlet velgeroppslutning på ca. 6 prosent, hvorav Rødt som er det eneste av partiene som er representert på Stortinget i dag har det vesentlige av denne totalen.
Av dagens 169 stortingsrepresentanter er det bare disse 8 som vil si opp EØS-avtalen. De resterende 161 vil beholde den selv om mange synes og mener den burde vært bedre for Norges del.
Rødt mente også at Norge burde gå ut av Nato men endret syn på dette etter at krigen brøt ut i Ukraina i 2022.
Det tas forbehold om at det blant de nyetablerte mikropartiene som stiller til valg i år kan finnes flere som vil opp EØS-avtalen.
Senterpartiet endret standpunkt
Senterpartiet har over mange år skapt inntrykk av at partiet vil si opp EØS-avtalen. Parlamentarisk leder i SP, Marit Arnstad, uttrykte imidlertid denne uka på Stortingets talerstol etter å ha hørt at Raufoss ville legge ned virksomhet sin om EØS-avtalen ble satt ut av spill, at partiet ikke vil si opp EØS-avtalen.
Ca. 80 prosent av norsk eksport går til EU og er avhengig av EØS-avtalen for å nå EU`s indre marked. Totalt ca. 400.000 norske arbeidsplasser er direkte berørt. Landbruksprodukter ble unntatt fra EØS-avtalen da den ble inngått og slik er det fortsatt. Derfor blir prisene vi betaler her i landet for mat som melk og grønnsaker dyrere enn om konkurransen var bedre slik den ville vært ved fri import fra EU gjennom EØS-avtalen.
Som følge av dette er ikke SP tatt med blant partiene som vil si opp avtalen. Du kan lese mer om Arnstads uttalelse om dette her.
Flere sier de vil ha en bedre avtale – men EØS-avtalen er som andre avtaler bindende
Det samme som med SP gjelder også for SV. SV sier som SP at de vil ha «på plass» en bedre avtale i stedet for EØS-avtalen. Situasjonen er imidlertid at det ikke er mulig å få på plass en bedre avtale i stedet slik SV (og SP) ønsker, da EØS-avtalen er bindende og i så fall først må sies opp før det inngås slike eventuelle forhandlinger om ny avtale.
Det er lite realistisk at Norge vil få i stand en bedre avtale om avtalen sies opp og en løper en betydelig risiko. Dette antas være grunnen til at 161 av landets 169 stortingsrepresentanter ikke vil si opp avtalen.
SV har for sin del ikke uttrykt at de vil si opp EØS-avtalen uansett slik Rødt har gjort, med den risiko det medfører for 400.000 norske arbeidsplasser. SV medtas derfor heller ikke på listen.
Det er noe uklart men synes som at de nevnte mikropartiene også mener litt av det samme som SV, at dersom de får makt skal de få til en bedre avtale enn EØS-avtalen. Det er heller ikke for disse konkretisert hvilken avtale det skulle være og prognosen for at et slikt krav skulle føre frem. Som kjent er det ikke bare Norge som er part i avtaleforholdet og for å få i stand en avtale må begge parter være enige om innholdet. Det er ikke noe som tyder på at EU vil akseptere en bedre avtale for Norges del, snarere motsatt.
Det er fra disse mikropartienes side heller ikke nevnt noe om risikoen for norske arbeidsplasser om EØS-avtalen sies opp.