Oslobygg KF har nylig fullført et banebrytende grønt pilotprosjekt ved Nordseterhjemmet på Nordstrand. Prosjektet som er unikt i verdenssammenheng, innebar oppgradering av alle vinduene i bygningen til passivhus-standard i henhold til TEK17 ved gjenbruk av de gamle vinduskarmene/rammene i bygget.
Vinduene ble også påmontert vedlikeholdsfri aluminiumskledning på utsiden, slik at de fremtidige vedlikeholdskostnadene blir redusert.
I følge Oslobygg KF ble alle mål som ble satt for prosjektet nådd.
Det er selskapet Z-Clix AS som har utviklet løsningen som ble benyttet i piloten. Z-Clix AS var også utførende entreprenør ved Nordseterhjemmet. I følge selskapet er dette fremtidens grønne og rimelige løsning for oppgradering av vinduer i alle typer bygg.
Nordseterhjemmet etter oppgraderingen. Bygget ble oppført 1986 og sykehjemmet har 90 vanlige langtidsplasser, 16 trygghetsplasser og 25 dagsenterplasser. Sykehjemmet drives av Oslo kommune.
Ingen forstyrrende stilas utenfor eller forstyrrende arbeider på rommene
Det vanlige ved oppgradering av vinduer til passivhusstandard er å kjøpe komplette nye vinduer som settes inn og kaste de gamle. Samtidig med dette må vanligvis foringer og gerikter byttes ut med nye.
En slik tradisjonell utskifting er en dyrere løsning med større klimaavtrykk og som legger beslag på langt mer tid for hvert rom hvor det foretas vindusbytte. Dette betyr i praksis at brukeren ikke kan benytte rommet i tiden arbeidene pågår. I tillegg er det både utvendig og innvendig sjenerende arbeider som pågår ved tradisjonelt vindusbytte, blant annet stilaser rundt hele bygget i full høyde i lengre perioder.
Ved oppgraderingen som ble gjort i dette prosjektet ble arbeidene utført samtidig med at alle rommene i bygget var i vanlig bruk og det ble ikke foretatt noen rigging på utsiden av stilas. Det tok to minutter å ta ut den gamle ramma og erstatte den med en ferdig oppgradert ramme og arbeidene på utsiden ble raskt og enkelt foretatt med lift.
Utførende entreprenør benyttet et lite antall personer til utførelsen og de samme personene hele tiden. På denne måten ble beboerne kjent med de samme ansiktene hver dag når de så disse utenfor eller inne i bygget.
Serviceleder ved Nordseterhjemmet, Mariann Ulvund (Foto: Z-Clix).
Mariann Ulvund som er serviceleder ved Nordseterhjemmet var strålende fornøyd med prosjektet. Både at sykehjemmet fikk «nye» vinduer og den enkle og smidige måten dette skjedde på. Vi har nesten ikke merket at arbeidene har pågått og har ikke mottatt en eneste klage, verken fra ansatte eller beboere forteller hun.
Passivhus-standard
Nordseterhjemmet hadde fra før Nordan innadslående tolagsglass-vinduer fra begynnelsen av 80-tallet med u-verdi ca. 2,2. Etter oppgraderingen med trelagsglass med u-verdi 0,48 på selve glasset (referansestørrelse), så fikk vinduskonstruksjonen en U-verdi på 0,80. Det oppfyller TEK17 kravene til vinduer i passivhus.
Karmer/rammer ble malt på innsiden og så slik ut etter arbeidene var utført.
Før oppgradering
Etter oppgradering (Foto: Z-Clix)
Etter oppgradering fasade grunnplan bakside
Nærmere om prosjektet
Oslobygg KF benyttet Leverandørutviklingsprogrammet LUP til å starte prosjektet. Her ble leverandørene invitert til en konferanse og markedsdialog med tema Vinduer; oppgradering, gjenbruk, gjenvinning, – eller nye vinduer designet for ombruk.
Arkitekt Qing Tollefsen var Oslobyggs ansvarlige i LUP og hun fulgte prosjektet fra første dialogkonferanse i januar 2024 frem til avslutningen i mai 2025. Hun er også strålende fornøyd med piloten.
Qing Tellefsen, Arkitekt ved Oslobygg KF (Foto: Privat utlånt)
Selskapet Z-Clix ble gjennom dette prosjektet trukket ut som en kandidat Oslobygg KF ville teste på et prosjekt og etter det ble Nordseterhjemmet valgt som pilotbygg.
Det ble etter dette lyst ut melding på Doffin og deretter inngått avtale mellom Z-Clix AS og Oslobygg KF om at Z-Clix AS skulle levere løsningen som innbefattet blant annet pussing/maling karmer/ramme innvendig samt beslag utvendig slik at hele vinduskonstruksjonen ble vedlikeholdsfri. T
Z-Clix AS benyttet Christiania Malerbedrift AS som underleverandør til prosjektet.
Selve utførelsen fant sted i perioden 15. februar til 15. mai 2025.
Gjenbruksløsningen
Z-Clix som fikk oppdraget har gjennom lang tid i forkant av prosjektet utviklet en egen norsprodusert løsning for oppgradering av eksisterende gamle vinduer til moderne passivhus-standard.
Løsningen innebærer en spesiell innfestningsløsning som muliggjør å sette inn en så tykk glasspakke (48 mm tykk) i en vindusramme som er ment for et 20 mm tykt tolagsglass.
Innfestningsløsningen til Z-Clix produseres av resirkulert aluminium (Hydro Extrusions på Magnor)
Løsningen er testet ut hos Sintef for vann- og vindtetthet og oppfyller de kravene som stilles til det for nye vinduer.
Det er de samme hengslene produsentene benytter for vinduer med to og tre lag glass, slik at disse er dimensjonert for et ekstra glasslag som en oppgradering fra to til tre lag glass innebærer.
Z-Clix har utviklet løsningen i samarbeid med Hydro Extrusions og Sintef Community og med støtte fra Innovasjon Norge og Forskermobilisering Agder.
Når Z-Clix AS oppgraderer vinduene med denne løsningen, så byttes samtidig ut alle pakninger og beslagene etterses/justeres slik at vinduene får full funksjonalitet. Dette ble også gjort ved Nordseterhjemmet forteller Kurt Sylte og Stig Sommervold fra Z-Clix AS.
Kurt Sylte og Stig Sommervold (fagansvarlig i Z-Clix AS) er svært fornøyd med de gode tilbakemeldingene på prosjektet.
Snitt av et vindu før oppgraderingen (Illustrasjonsbilde, Z-Clix)
Snitt av det samme vinduet som ovenfor etter oppgraderingen og en ser hvordan vinduets treverk beholdes (Illustrasjonsbilde, Z-Clix)
Måloppnåelsen
Prosjektleder Emir Kaniza (foran) og ass. prosjektleder og KU Maja Kaarby Rygge kunne fortelle entreprenør Z-Clix ved overtakelsen av ferdigstillelsen 21. mai i år at alle mål var nådd og at de var godt fornøyd med resultatet, herunder oppfølgningen fra entreprenørens side for HMS, brukervennlighet og andre forhold som lå til oppdraget.
Prosjektleder Emir Kaniza (foran) og ass. prosjektleder og KU Maja Kaarby Rygge på vei inn til overtakelsesmøte etter ferdigstillelsen av prosjektet. Utførende montører fra Z-Clix kommer deretter.
Energibesparelsen
Vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger og oppgradering til mer isolerende vinduer reduserer derfor varmetapet og dertil behovet for tilførsel av mer energi til oppvarming. For Nordseterhjemmet som hadde tolagsglass i vinduene fra 1984 med U-verdi på ca. 2,5 på selve glasset, innebar oppgradering til 48mm trelagsglass med U-verdi på 0,48 på selve glasset (i referansestørrelse) en betydelig forbedring.
Det ble foretatt oppgradering på 270 vinduer med totalt vindusareal på 460 kvm, fra U-verdi 2,2 til 0,8. Denne oppgraderingen gir teoretisk en årlig besparelse på 58.000 kWt. Den faktiske besparelsen ved Nordseterhjemmet vil være høyere, da innetemperaturen i de kalde årstidene ofte er langt over 22 grader.
Oppgraderingen gir i tillegg til betydelig bedre komfort for brukeren og 30 års vedlikeholdsfrie vinduer, et årlig redusert energiforbruk på ca. 58.000 kWt.
Med en strømpris inkl. nettleie og andre avgifter på 150 øre/kWt , så gir det en årlig besparelse på strømregningen på ca. 87.000 kroner, eller ca. 2,6 mill. kroner etter 30 år.
Termo-bilde underveis i prosjektet. De fire øverste vinduene i midten er oppgradert og slipper ut mindre varme enn de andre (desto mørkere farge desto mindre varmetap).
Redusert klimaavtrykk ved gjenbruk
Alle glassene som ble tatt ut av Nordseterhjemmet ble levert til gjenvinning og er nå i produksjon til å bli glassull. Dette hadde imidlertid blitt det samme om en foretok et komplett vindusbytte. Her skal vi derfor bare nevne de forskjellene som er ved gjenbruk slik det ble gjort ved Nordseterhjemmet, sammenlignet med om det ble foretatt et tradisjonelt vindusbytte.
Ved tradisjonelt vindusbytte må det produseres nye vinduer, foringer og gerikter (lister). Det startet med at det hugges ned en større mengde skog enn det som går med til produksjonen (bare den innerste kjerneveden benyttes til vindusproduksjon). Deretter skal tømmeret transporteres fra skogen til sagbruket og deretter videre til foredling/fresing og produksjon. Alt dette er energikrevende og medfører klimaavtrykk, særlig gjelder dette selve hugsten og transporten av tømmeret.
Ettersom de gamle karmene, rammene foringene og geriktene (listene) ble beholdt i dette prosjektet, slapp en nyproduksjon av dette og en unngikk å gjøre det gamle treet (karmene/rammene) om til avfall for forbrenning. Selve forbrenningen av tre-avfallet ville frigjort ca. 7 tonn Co2 som ligger lagret i trematerialet i karmene/rammene.
Videre ville det innebære langt mer transportutslipp ved komplett utskifting, både ved anskaffelsen/tilkjøring og mellomlagring av komplette vinduer m/tilbehør som er større og veier betydelig mer enn bare glasset. Det ville også blitt mer transportutslipp ved bortkjøring av avfall.
I snitt så veide karm/ramme ca. 10 kg. Totalt ble det derved 2,7 tonn mindre avfall til bortkjøring. Som følge av begrenset plass til lagring på stedet, ville dette måtte bli kjørt bort for mellomlagring daglig.
De gamle glassene som ble tatt ut ble levert til gjennvinning for produksjon av isolasjon.
Listene/innfestningen fra Z-Clix er produsert i resirkulert aluminium.
Aluminiumskledningen som er påmontert på utsiden er produsert i resirkulerbar aluminium.
Bedre komfort
Når det er kaldt ute så oppstår ofte kaldras på innsiden av et vindu. Dette som følge av at den kalde lufta ute raskt trenger gjennom det gamle vinduet og kjøler ned inner-glasset. Derved synker lufta som ligger på innsiden inn mot inner-glasset, og det kan oppleves som kald trekk på innsiden. Mange misforstår og tror at denne trekken skyldes lekkasje mellom karm og vegg.
Når det er varmt ute eller sola står rett mot bygget, så trenger denne varmen raskt gjennom gamle vinduer. Ved oppgradering til trelagsglass reduseres kraftig denne varmegjennomgangen tilsvarende (varmen isoleres ute).
Oppgradering til trelagsglass (lavenergiglass) innebærer derved også en betydelig forbedring av komforten for brukeren. Brukerne av Nordseterhjemmet vil sannsynligvis merke dette nå fremover.
Økonomisk bærekraftig
Z-Clix var eneste leverandør som kunne levere denne løsningen for prosjektet og derfor ble det ikke en ordinær anbudsrunde men bare en kunngjøring på Doffin. Det er derfor vanskelig å gi eksakte tallsammenligning med hva det ville kostet ved et ordinært komplett vindusbytte ettersom anbud varierer.
Det en vet er at ved fullstendig utskifting av vinduer med tilbehør ville det blitt en langt høyere kostnad for entreprenør å anskaffe komplette nye vinduer i stedet for bare glass og innfestningløsning. Det ville videre påløpt kostnader som stilas og løftemannskap, samt flere timer med arbeid for montør pr. vindu.
Sett fra Z-Clix sin side anslås kostnadene generelt ved gjenbruks-løsningen å bli ca. halvparten så dyr for bestiller som ved komplett vindusbytte, dersom entreprenør skal gå i pluss og samtidig opptre seriøst og lønne ansatte på riktig måte og følge det regelverk som for øvrig gjelder.
Levetid/kvalitet
De gamle vinduskarmene/rammet er laget av en høy grad av kjerneved som kan ha levetid på over 100 år med riktig stell.
Bare to av de 260 vinduene som ble oppgradert ved Nordseterhjemmet hadde råteskader, og denne var liten og begrenset på begge vinduene. Det ble foretatt utbedring på stedet med innfelling av nytt materiale.
Etter påmonteringen av vedlikeholdsfri aluminiumskledning på karmene/rammene, er det grunn til å forvente at vinduene etter oppgraderingen vil ha en levetid på 30 til 50 år, dvs. tilsvarende som for helt nyproduserte vinduer med aluminiumskledning.