Mange tror vinduene er ok så lenge de er pene og klare å se på. Det er misforstått.

Den usynlige isolasjonen
Glass isolerer tilnærmet ikke noe i det hele tatt. Det er gassen mellom glasslagene som isolerer, og den er usynlig.

Dette betyr at du ikke kan se på selve glassene om de er klare og pene, om de isolerer godt. Det kan du derimot se på avstanden som ligger mellom glasslagene, hvilket årstall som står stemplet i den, eller om du ikke kan se dette, om det er en eller to slike avstander og hvor brede de er.

Før brukte en luft som isolasjon
Gamle vindusglass har et ca. 10 mm tykt luftlag mellom glasslagene. Disse vindusglassene har en u-verdi på ca. 2,5. Medregnet karmer og rammer så blir den samlede isolasjonsverdien for hele vinduskonstruksjonen ca. 3,0.

Fra slutten av 70-tallet begynte enkelte produsenter også med trelagsglass fylt med luft. Det gav litt bedre isolasjonsevne, men ikke så mye (pga det ble benyttet luft som isolasjonsgass).

Et vindu som har u-verdi 3,0 slipper ut 3 ganger så mye varme som et vindu som har u-verdi 1,0.

Slike vinduer isolerer svært dårlig, og gjør i følge Enova at ca. 40 prosent av boligens varmetap forsvinner gjennom boligen. Når en vet at ca. 70 prosent av energiforbruket i en bolig vanligvis går til oppvarming, så er det et enkelt regnestykke å forstå at det er mye strøm å spare på å bytte ut disse gamle vinduene med moderne trelags lavenergiglass.

Tolagsglass
Nyere tolags glass bestående av to glassplater hver på 4 mm (en av dem tykkere om det er lydisolert glass), og et argon gasslag mellom. Det vanlige i dag er 16 mm glass, hvilket gir et vanlig tolagsglass en total tykkelse på 24 mm og u-verdi på 1,0.

Den samlede u-verdien for hele vinduskonstruksjonen inkludert karm og ramme med et slikt glass, blir da 1,2 fordi karm/ramme er kuldebroer som gir dårligere isolasjon.

Den nevnte u-verdien 1,2 er vel å merke i en referansestørrelse ca. 1,2 x 1,4 m. Dersom vinduet er mindre, blir u-verdien lavere og motsatt. Dette fordi kuldebroer karm/ramme vil utgjøre en forholdsmessig større eller mindre del av den samlede vinduskonstruksjonen.

Et vindu på ca. 1 x 1,2 får for eksempel u-verdi 1,3, med det beste tolagsglasset.

Vindusprodusenter selger vinduer ut fra u-verdien i den nevnte referansestørrelsen. Ikke alle vet dette, heller ikke selgere av vinduer og fagfolk. Når du søker støtte fra f.eks. Enova, er det den faktiske størrelsen og faktiske u-verdien på vinduet som er avgjørende. Enova krever 0,9 i u-verdi i snitt for at det skal kvalifisere til støtte. For borettslag gjelder egne særregler.

Trelagsglass

Argongass begynner å rotere så mye ved tykkere lag enn 16 – 18 mm, at isolasjonseffekten da begynner å bli dårligere. Derfor produseres ikke vindusglass med tykkere lag enn 18 mm. Skal en ha mer isolasjon, må en derfor ha trelagsglass, slik at en får to stk. argonlag adskilt av en glassplate i midten, dvs. trelagsglass.

Trelagsglass kan du få kjøpt med argonisolasjon fra 2 x 10 mm (total tykkelse 32 mm på glasspakken).

Et trelagsglass bestående av to stk 10 mm argon-lag, dvs. til sammen 20 mm argon, har imidlertid omtrent samme u-verdi som et tolagsglass med 16 eller 18 mm argon og det er liten hensikt å benytte slike trelagsglass.

Et trelagsglass med to stk argonlag på 18 mm har til sammenligning en u-verdi 0,48 (om det har et bestemt energibelegg 1,0). Den samlede tykkelse på en slik glasspakke er 48 mm (tykkere om det er lydisolerende glass).

Myter
Det finnes mange myter om vinduer.

En vanlig myte er at gode trelagsglass dugger, slik at du ikke kan se ut. Dette er feil.

Gode trelagsglass dugger svært sjelden om vinduene er trukket inn i vegg eller det er vanlig godt takutstikk eller et lite vannbrett over vinduene.

Eventuelt dugg forsvinner når sola står opp. Dersom det er svært viktig å ha god utsikt 365 dager i året hver morgen kl. 06.00, i alle boligens vinduer, så kan en velge antidugg på vinduene. En kan også velge å sette temperaturen høyere i et rom som har fått dugg på glasset om morgenen, så vil duggen forsvinne raskt ved å dampe bort. Trelagsglass slipper nemlig også ut noe varme.

En annen myte er at det ikke er vits å ha gode vinduer dersom veggene ikke også er isolert godt. Det er like feil som å si at du må fylle like mye vann i ei bøtte som har 10 hull som ei bøtte som har 1 hull, for å holde samme vannstand.

Kan oppgradere bare selve glasset
Eldre vinduer i tre har vanligvis mye bedre trekvalitet enn nye vinduer (større andel sentvoksende tre eller kjerneved). Selv om lakken er flasset av og det er blitt stygge, er dette vanligvis ikke råte. Råte oppstår vanligvis bare på selve presslistene som holder fast glasset. Råte betyr at du kan stikke en smørkniv enkelt et stykke inn i treverket.

Dette gjør at det vanligvis er tilstrekkelig å bytte ut det gamle tolagsglasset med et nytt moderne trelags lavenergiglass. En vil da få omtrent samme u-verdi på hele vinduskonstruksjonen som ved kjøp av et komplett nytt vindu.

Det finnes i dag muligheter for å oppgradere alle eldre vinduer som har tolagslass med moderne trelagsglass. Her kan du se en video fra Teknisk Ukeblad som skrev en artikkel om dette i februar 2026. Selskapet som har utviklet løsningen har også en beskrivelse av løsningen her.

Forskjellen på oppgradering med nytt glass og innsetting av komplett nytt vindu er først og fremst prisen. En oppgradering koster gjerne under halvparten av prisen for et komplett nytt vindusbytte, som ofte også inkluderer behov for nye foringer, gerikter m.m.

Husbanken anbefaler oppgradering i stedet for komplett vindusbytte.

Forslag om krav om trelagsglass på høring
Regjeringen har sendt ut på høring forslag til endring av Teknisk forskrift. Endringen innebærer i praksis krav til bruk av trelagsglass med u-verdi ned mot 0,5 ved rehabilitering, slik at den samlede vinduskonstruksjon i boligen som ofte har mindre glassflater enn referansestørrelsen nevnt ovenfor, kan få u-verdi 1,0.