Den dyre løsningen
Det finnes to måter å gjøre dette på.
Den ene løsningen (den dyre bruk- og kast måten) er å bytte ut hele vinduene med nye vinduer med trelagsglass som da monteres. Det må i dette tilfellet i tillegg settes inn nye foringer og lister fordi den nye vinduskarmen vil ha annen tykkelse. Det må i tillegg muligens gjøres en omfattende jobb dersom det er listefritt.
En håndverker (med håndlanger) bruker i gjennomsnitt ca. 5 timer å utføre denne jobben (om det ikke er listefritt). Med timepris opp mot 1.000,-/timen så sier det seg selv at dette blir dyrt, selv om en kjøper et billig vindu. I tillegg kommer reise m.m for håndverker, da dette for en hel bolig er en flerdagsjobb. Innen bransjen så regner en kostnaden med bytte av et vindu i gjennomsnitt koster fra kr. 12.000,- og oppover, avhengig blant annet av hvor dyrt vindu en kjøper.
Det finnes i dag mange titalls tusen aktører i Norge som tilbyr innsetting av nye vinduer. Blant annet tilbyr de fleste av landets byggmestere og glassmestere i dag dette til sine kunder. Z-Clix tilbyr det også til sine kunder, men anbefaler sine kunder å benytte den billige og miljøvennlige løsningen i stedet.
Den billige og miljøvennlige løsningen
Den andre (billige miljøvennlige) løsningen er å beholde det gamle vinduet i veggen der det står, og bare bytte glasset med et «passivhus-glass». Det er nemlig glasset – eller rettere sagt gassen mellom glassplatene – som isolerer i et vindu.
Med helt ny teknologi er det nå nemlig mulig å sette inn tykke passivhusglass, også i eldre vindusrammer.
Alle vinduene i en vanlig stor bolig kan oppgraderes på denne måten i løpet av en dag. Hvorfor skifte ut hele bjelkelaget, når det holder å skifte ut parketten som ligger oppå og som er utslitt. Dette er samme problemstilling og den har både en økonomisk og miljømessig side ved seg.
Løsningen er nærmere beskrevet på nettsiden til selskapet som står bak utviklingen og som også utfører slike oppgraderinger.
Et lite borettslag sparte 1,5 millioner kroner
Et lite borettslag på Frogner valgte en slik oppgradering hos selskapet som står bak løsningen (Z-Clix), og sparte 1,5 millioner kroner sammenlignet med det billigste anbudet de fikk på komplett vindusbytte. Du kan lese mer om dette borettslaget og andre som har spart penger ved bruk av Z-Clix løsningen her..
Anbefales av Husbanken og Oslobygg KF
Oslobygg KF som er Oslo kommunes eiendomsselskap for blant annet omsorgsbygg, har testet ut løsningen for ett av kommunes sykehjem og anbefaler Z-Clix løsningen. Du kan lese mer om det her.
Det samme gjør Husbanken, som omtaler det nevnte prosjektet her.
Gjelder også skyvedører og balkongdører
Skyvedører og balkongdører kan oppgraderes på samme måte. Her er prisdifferansen mellom oppgradering og komplett bytte enda større, og ofte slik at oppgradering koster ca. en tredjedel av et komplett bytte.
Hvorfor er det billigere med Z-Clix oppgradering?
Når en bytter ut hele vinduet, må ofte også foringer, gerikter m.m. også byttes ut. Dette og selve vinduet koster vanligvis fra 5.000 – 15.000 kroner, avhengig av type vindu, størrelse m.m. I tillegg kommer kostnaden med håndverkere for montering. Det er vanligvis nødvendig med 2 – 3 håndverkere for innsetting av større vinduer da vekten er høy.
Når en oppgraderer med Z-Clix systemet slipper en å kjøpe nytt vindu, foringer, gerikter m.m. Da byttes bare selve glasset og pakningene ut, og det settes inn en trelagsglass-pakke som er ca. 5 cm tykk (et tolagsglass fra 90-tallet er ca. 2 cm tykt til sammenligning). Varekosten er således betydelig lavere og selve monteringen er betydelig raskere. Derfor blir dette betydelig billigere enn ved komplett vindusbytte.
Hva med utseende?
Når det foretas oppgradering så kan en også velge ettermontering av vedlikeholdsfri aluminiumskedning på vinduskarm/ramme som tillegg. Da vil vinduene utenfra bli helt vedlikeholdsfri og får et utseende identisk med et helt nytt aluminiumsvindu.
Det kan også velges andre tillegg så som nye håndtak innvending, lakkering av ramme eller deler av den innvending osv.
Tåler de gamle hengslene trelagsglass?
De aller fleste typer vinduer produsert etter 1970 har hengsler som tåler vekta på trelagsglass. Vindusprodusentene har siden 1970 benyttet de samme hengslene for både vinduer med tolagsglass og trelagsglass. Slik er det også i dag.
Hva med isolasjonen mellom karm/ramme og vindtetting
Når det foretas oppgradering med Z-Clix systemet foretas det kontroll av tetting og isolasjon mellom karm og ramme. Dersom det er behov for ny isolasjon vil kunden få beskjed om dette. De fleste bygninger oppført av fagfolk etter 1970 har god isolasjon mellom karm og vegg, slik at det er sjelden at dette er et problem som må utbedres.
Dersom kunden har balansert ventilasjon eller ønsker å ha dette og derfor må ha bygget helt tett, kan det også legges vindsperretape mellom karm/vegg dersom dette mangler eller er dårlig.
Hva med råte?
Det er sjelden at vinduskarmer/rammer har råte. Flassing av lakk, misfarging eller sopp er ikke det samme som råte. Råteskade innebærer at du f.eks. enkelt kan stikke en smørkniv godt inn i treverket uten å banke med den inn med hammer. Ved evt. råteskade utbedres denne lokalt med innfelling av nytt treverk. Kostnaden med slik råte-utbedring ligger på under 1.000,- kroner for et vindu. Kunden får beskjed om dette er en problemstilling for noen av vinduene.
Dersom det er omfattende råteskade så skiftes hele vinduet ut.
Hva om jeg har sprosser?
Dersom en har sprosser utenfor vinduene som står i egne hengslede rammer, kan disse benyttes om igjen ved oppgraderingen. Dersom de ligger festet inntil glasset mellom listene som holder glasset fast, må en velge integrerte sprosser (som ligger mellom glasslagene).
U-verdi
U-verdi er isolasjonsverdien på vinduene. Tallet 1,0, betyr dobbelt så god isolasjon som tallet 2,0 osv. Her er en oversikt over isolasjonsverdiene ut fra produksjonsår, så kan du se hvor mye du se hvor gode eller dårlige glass du har i dag (gjelder selve glassets isolasjonsverdi):
U-verdi for produksjonsår (glassverdi)
-
tom 1965: Enkelt vanlig glass:
-
U-verdi: 5,7 – 4,3
-
-
1965 – 1975: Tolags iolerglass, vanlig glass:
-
U-verdi: 2,8 – 2,5
-
-
1965 – 1975: To vanlige glass i koblede rammer:
-
U-verdi: 2,4 – 2,2
-
-
1975 – 1985: Trelags isolerglass fylt med luft:
-
U-verdi: 1,6 – 2,0
-
-
1985 – 1995: Tolags isolerglass, luftfylt:
-
U-verdi: 2,0 – 1,5
-
-
1995 – 2008: Tolags energiglass med argongass
-
U-verdi: 1,8 – 1,3
-
-
2008 – 2016: Tolags energiglass med argongass:
-
U-verdi: 1,4 – 1,1
-
-
2016 – 2023: Trelags energiglass med argongass, tykkelse 32 mm til 42 mm tykkelse:
-
U-verdi: 1,0 – 0,65 (avhengig av tykkelse)
-
-
2017 – 2023: Trelags lav-energiglass med argongass 48 mm:
-
U-verdi: 0,48
-


