Norge er blitt verdensmester i bruk- og kast, og det gjelder også innen byggenæringen. Bare i fjor ble det byttet ut og kastet 700.000 vinduer. Sannsynligvis kunne over 500.000 av disse blitt oppgradert til samme standard som de beste isolervinduene som finnes på markedet i dag i stedet, med betydelig miljøgevinst og til en tredjedel av prisen. Dette gjelder både for boliger/borettslag, næringsbygg og offentlige bygg
Synderne er først og fremst fagmiljøene/produsentene, som ensidig markedsfører salg av nye produkter som er deres levebrød og «bestiller» eller «kjøper» som ikke er tilstrekkelig bevisst på alternativene som finnes i dag.
Hvorfor byttes vinduer
I de fleste bygninger bygd før 2017 har vinduene tolags glass eller gamle trelags glass. Ved å bytte ut disse med nye lavenergiglass tilsvarende de som benyttes i passivhus, så kan varmetapet i en bolig reduseres med inntil 60 prosent. Tatt i betraktning at ca. 80 prosent av energiforbruket går til oppvarming og at inntil 40 prosent av varmetapet i en bolig går gjennom nettopp vinduene, innebærer dette at en kan reduseres kostnadene med strøm og nettleie med opp mot 50 prosent.
De aller fleste som byttet vinduer i fjor, valgte imidlertid å sette inn igjen nye vinduer med tolags glass eller tynne trelags-pakker. Vinduer som har så dårlig isoleringsevnen at de ikke en gang eller så vidt oppfyller minstekravene i Teknisk forskrift 2017. Det betyr at det ikke blir mange årene før vinduene må byttes igjen, med de krav til energieffektivisering, energimerking osv som må forventes gjelde om noen få år. Dette er god butikk for produsentene og selgerne, og tilsvarende dårlig butikk for miljø og forbruker.
For å si det enkelt; de fleste som byttet disse vinduene i fjor, kunne fått redusert strømregningen med opp mot 50 prosent og betalt bare en tredjedel av prisen de betalte, men fikk den bare redusert med opp mot 30 prosent og måtte betale full pris.
Dersom en først skal bytte vindu, så bør en i det minste velge de best isolerende vinduene på markedet, såkalt passivhusvinduer. Prisen på disse er omtrent den samme som å sette inn nye vinduer med tolags glass.
«Passivhusvinduer» er vinduer som har glass som er 48 mm tykt. Dette glasset har isolert sett en isolasjonsverdi (u-verdi) på 0,48. Det er dobbelt så god isolasjon som det beste tolags glasset som finnes på markedet i dag som slipper gjennom dobbelt så mye energi (1,0).
En dyr (bruk- og kast måte) og en svært billig og miljøvennlig måte å få passivhusvindu
Du kan få passivhusvindu installert i boligen på to forskjellige måter.
Den ene (den dyre bruk- og kast måten) er å bytte ut hele vinduene med nye passivhus-vinduer som da monteres, og da inngå i neste års statistikk for hvor mange vinduer som blir kastet.
Det må i dette tilfellet i tillegg settes inn nye foringer og lister fordi den nye vinduskarmen vil ha annen tykkelse. Det må i tillegg muligens gjøres en omfattende jobb dersom det er listefritt. En håndverker (med håndlanger) bruker i gjennomsnitt ca. 5 timer å utføre denne jobben (om det ikke er listefritt). Med timepris opp mot 1.000,-/timen så sier det seg selv at dette blir dyrt, selv om en kjøper et billig vindu. I tillegg kommer reise m.m for håndverker, da dette for en hel bolig er en flerdagsjobb. Innen bransjen så regner en kostnaden med bytte av et vindu i gjennomsnitt koster fra kr. 12.000,- og oppover, avhengig blant annet av hvor dyrt vindu en kjøper.
Den andre (billige miljøvennlige) måten er å beholde det gamle vinduet, og bare bytte glasset med et «passivhus-glass». Med helt ny teknologi er det nå mulig å sette inn tykke passivhusglass, i eldre vindusrammer. Der tar langt under en time. Alle vinduene i en vanlig stor bolig kan oppgraderes på denne måten i løpet av en dag. Hvorfor skifte ut hele bjelkelaget, når det holder å skifte ut parketten som ligger oppå og som er utslitt. Dette er samme problemstilling og den har både en økonomisk og miljømessig side ved seg.
Her kan du lese om et eksempel på den billige og miljøvennlige løsningen.
Bildet viser glassmester Simon Trulsen hos Græsdal Glass i Ålesund, idet han setter inn 48 mm tykt trelags glass i et eldre vindu med den nye innfestningsløsningen fra Z-Clix. Bilde: Græsdal Glass.
Det er ikke karmer og rammer som isolerer
Ikke mange vet det, at det er selve glasset som isolerer i et vindu og ikke karmene og rammen. Karmer og ramme blir regnet som «kuldebro», enten vinduet er gammelt eller nytt.
Tenk miljø og egen lommebok
En betaler for en oppgradering som nevnt bare for glass, lister og pakninger samt den korte tiden det tar å utføre jobben som også kan inkludere kontroll av tetning mellom karm og vegg.
Det benyttes samme glass som benyttes ved nyproduksjon av «passivhusvinduer», dvs. 48 mm tykk glasspakke med u-verdi 0,48 på glasset (dette betyr trelags glass på 4 mm med 18 mm argonlag mellom glasslagene). Dersom en ikke gjør dette, men benytter tynnere glasspakke slik glassmestere hittil har gjort med den tradisjonelle pvc-listen, oppnår en ikke 0,8 i isolasjonsverdi i vinduskonstruksjonen som er kravet til dagens standard.
Kostnaden med et slikt «vindusbytte» er ca. en tredjedel av et komplett vindusbytte som nevnt ovenfor, og med samme resultat (0,8 i u-verdi ut fra referansestørrelsen som blir benyttet). I tillegg til at prisen er lav, er måten også betydelig mer miljøvennlig enn å skifte ut hele vinduet. Dette fordi en slipper ny-produksjon av vindu, slipper produksjon av nye lister/foringer på innsiden, sparer transportutslipp samt byggavfall.
Denne måten for oppgradering av vinduer, antas være den mest lønnsomme investeringer for eldre boliger i dag som allerede har isolert gulv i oppholdsrom mot kald kjeller og loft/tak.
På bildet ser du sistnevnte måten. På denne måten bytter en bare ut det gamle tolags glasset og setter inn et tykt trelags glass slik du ser på bildet. Dette gjøres ved bruk av en spesiell innfestningsløsning. Det monteres også nye pakninger på vinduet både inntil glass og mellom karm og ramme. Det kan også settes på aluminiumskledning, slik det er gjort på snittet du ser på bildet.
Gamle vinduer fra hhv 2000 (hvitt) og 1974 (rødt) oppgradert med passivhusglass ved bruk av Z-Clix løsningen. Det røde vinduet har også fått oppgradering med aluminiumskedning. Lister og kledning er i resirkulert aluminium som er pulverlakkert (uten bruk av løsemidler).
Bilde: Eneff
Myter om vinduer og glass
Det finnes mange myter rundt dette med glassbytte, blant annet at gamle vinduer er dårligere enn nye, at karmer er råtne osv. Alle disse er feil. Gamle norskproduserte vinduer i tre er laget av kjerneved, som kan stå i flere hundre år med riktig stell. Nye vinduer produseres derimot ikke med slik kvalitet på treet, og selve ramme/karm konstruksjonen med hengsler og åpningsmekanismer er dessuten tilnærmet identisk i dag som den som ble benyttet på 70-tallet.