Det hjelper ikke i slike tilfeller å ta av lister og tro at det hjelper å isolere vegg mot vindu bedre eller bytte pakninger. Se nedenfor nærmere om dette.
Løsningen ved kulderas å bytte selve glassene. Det koster en tredjedel av et komplett (vanligvis unødvendig) vindusbytte med alt som følger med det.
Kan nesten halvere strømregningen
Boliger bygd før 2017 har i de fleste tilfeller tolags glass eller gamle trelags glass. Ved å bytte ut disse med nye lavenergiglass tilsvarende de som benyttes i passivhus, så kan varmetapet i en bolig reduseres med inntil 60 prosent. Tatt i betraktning at ca. 80 prosent av energiforbruket går til oppvarming og at inntil 40 prosent av varmetapet i en bolig går gjennom nettopp vinduene, innebærer dette at en kan reduseres kostnadene med strøm og nettleie med opp mot 50 prosent.
Nærmere om kulderas
Kulderas innebærer at kald luft brått faller ned på innsiden, som følge av nedkjøling av glassflaten på utsiden og raskt gjennomslag mellom glasslagene i vinduet på grunn av glassenes dårlige isolasjonsverdi (u-verdi). Det indre glasslaget kjøles da raskt ned, og kulden forplanter seg raskt videre inn i rommet og oppleves som en trekk da lufta kommer i bevegelse fordi varm luft stiger og kald luft synker ned.
Ved kald vind i tillegg på utsiden, vil denne vinden forsterke nedkjølingen av det ytre glasslaget, og en kan fra innsiden knapt merke forskjellen på at det blåser rett gjennom vinduet og den fysiske beskrivelsen som er gitt ovenfor (og som stort sett alltid er den som er forklaringen).
Forklaringen om at det er kald luft som blåser gjennom vinduene, karmene eller veggen mellom vindu og karm er svært sjelden årsaken.
Misforstått om manglende isolasjon mellom karm og vegg
Ikke en gang alle som kaller seg byggfakyndige har tilstrekkelig med kunnskaper om vinduer og vet forskjellen på isolasjon og vindtetning/lufttetning. Dette er to forskjellige forhold.
En skal være forsiktige med å lytte til råd fra de som har «enkle og sikre» svar på alt om vinduer. De fleste som uttaler seg både i møte med kunder og media tar feil om dette temaet. Bygningsfolk kan gjøre det fordi de ønsker å selge inn (unødvendige) bygningsarbeider, eller selge inn et komplett vindusbytte. Snakk heller med din lokale glassmester, så får du fagkyndig svar på dette spørsmålet om du ønsker avklaring og gjøre noe med det. Husk å sette inn de beste glassene om du først foretar bytte (dvs. glass som har u-verdi på 0,5 eller bedre se rubrikk til høyre).
Isolasjon mellom karm og vegg (f.eks glassull) isolerer og forlenger tiden det tar for kald luft på utsiden å kjøle ned varm luft på innsiden. Denne isolasjon fungerer også som en vindsperre, og forhindrer at luft blåser gjennom åpningen. I senere tid har det også blitt innført regler om taping av vindsperren mot karm, slik at den blir 100 prosent tett for luftgjennomgang.
Selve vindsperren som består av papp eller i nyere tid en spesiell vindsperreduk eller plater, har tilnærmet ingen isoleringsevne. Dette er en tynn duk eller papp, som ligger utenpå vegg før evt. lekter, og er tapet fast mot karm (tidligere bare presset med list mot karm).
De siste 60 årene etter at tolags glass ble vanlig i vinduer i boligbygg, har det vært helt vanlig byggeskikk å dytte isolasjon som f.eks. glassull mellom karm og vegg, innenfor vindsperren. Bare i svært få tilfeller, for eksempel der et vindu er blitt byttet med ufaglært arbeidskraft eller personer som som har vært helt ukyndige, er det glemt å legge slikt isolasjonslag. Dersom en tester 100 bolighus bygd etter 1960 om det er dyttet isolasjon mellom karm og vegg, kan en neppe forvente at en finner et eneste hus hvor det ikke er isolert mellom karm og vegg. Dersom en tester 1000 hus, kan det tenkes at ved et par av disse så kan noen vinduer ha dette problemet som årsak.
Manglende isolering/vindsperre mellom karm og vegg kan således tenkes å innbære en årsak i noen tilfeller, forutsatt det blåser, men så sjelden at dette ikke bør vies stor oppmerksomhet på det samfunnsmessige plan. Den lekkasje som kommer, vil uansett være liten og tilsvare den lufta som kommer gjennom en spalteventil i vinduet. Dersom en velger å bytte glassene, bør en imidlertid kontrollere isolasjonen samtidig og foreta utbedring om dette er nødvendig.
Dersom noen uten særlig innsikt eller en som selger vinduer eller byggmestertjenester, gir manglende isolering mellom karm og vegg som forklaring på trekken du opplever, bør du ikke tro på det, med mindre du har nyere vinduer med tre glasslag slik at glassene kan utelukkes. Dersom du har gamle vinduer, kan du legge til grunn som opp mot sikkert at det dreier seg om kaldras.
Dårlige pakninger
Det er tre sett med pakninger på et vindu som kan åpnes, og to sett på en fastkarm (som ikke kan åpnes). Det ene settet ligger utenpå glasset og det andre bak glasset, inn mot rom. Det tredje settet finnes bare på åpningsvinduene, og ligger mellom karm og ramme.
Det er pakningen som ligger bak glasset, inn mot rom, som tetter for luft og vanninntrenging. Glasset presses mot denne, med listen på utsiden som også har en pakning. Pakningen på denne utenpåliggende listen har den funksjon at den skal gjøre overgang mellom glass og list myk, slik at glasset ikke skades når listen presser mot glasset for å tette mot pakningen på baksiden. Glass er skjørt og kan lett få bruddskader. Dette betyr at dersom denne ytterste pakningen har skader, så har dette i realiteten ikke nevneverdig betydning.At det kommer vann eller luft inn i falsen mellom glass og ramme, er helt uten betydning. De aller fleste vinduer har f.eks. åpning under bunnlisten på utsiden, for at luft skal komme inn og vann som har kommet inn skal renne ut (derfor heller rammen i bunnet 6 grader ut og nedover inni falsen).
Den siste pakningen som bare er på åpningsvinduer, har samme funksjon som pakningen bak på vinduet, inn mot rom. Denne skal tette for inntrenging av vann- og luft.
Begge disse pakningen som skal tette for vann- og luft, eldes og bør byttes etter 20 – 30 år. De kan også få redusert pressevne, slik at de ikke tetter tilstrekkelig. Blant annet fordi pakningen på utsiden av glasset med elde får redusert pressevne mot glasset eller presslisten ikke er festet tilstrekkelig.
Konsekvensen av dårlig pakning er omtrent som at ventilen på vinduet står litt på gløtt. Det betyr at ved sterk vind på utsiden rett mot vinduet, så kan en mindre mengde komme inn i rommet.
Dårlige pakninger kan derfor forklare trekk på innsiden i noen tilfeller, dvs. når det blåser ute rett mot vinduet, men forklarer ikke trekken dersom du også opplever den også når det ikke blåser (riktignok i mindre grad).
Dersom en velger å bytte glassene, bør alle pakningene byttes samtidig. Dette fordi levetiden for pakninger er begrenset og de nye glassene bør ha en levetid på 30 til 40 år fremover i tid med pakningene de da har fått.
Hovedgrunnen til at du opplever trekk i rommet er u-verdien på selve glasset
Det er forklaringen om kulderas som nevnt innledningsvis som i de aller fleste tilfeller er forklaringen på den trekken en opplever i rommet.
Moderne glass som benyttes i de mest energieffektive boligene som oppføres i dag (passivhus), har glass som er minst 48 mm tykke og med u-verdi 0,5 eller bedre (se rubrikk til høyre om U-verdi). Det gir en teoretisk u-verdi for hele vinduskonsqruksjonen på 0,8, som er minstekravet til passivhus i dag (minstekravet til nybygg som ikke er passivhus er 1,2). Dette fremgår av Teknisk forskrift 20117.
Dersom du har slike glass er du sikret mot kulderas. Det er du også dersom du har nye tynnere glasspakker bestående av trelags glass (men ettersom isoleringsevnen på disse er dårligere så forsvinner opp mot 25 prosent mer varme gjennom vinduene, enn om boligen hadde «passivhusglass». Strømregningen blir derfor unødvendig høy, og det til tross for at det omtrent er samme pris på tynne trelags glasspakker og de tykkeste og best isolerende «passivhusglassene».
Svært få vet det, men i dag kan du enkelt bytte ut glassene du har i vinduene med moderne «passivhusglass» og for en tredjedel av prisen av et komplett vindusbytte. Kontakt din lokale glassmester og si du vil ha et tilbud på 48 mm trelagsvindu på din bolig, så vil du bli overrasket over hvor raskt og billig du kan få oppgradert boligen med et lavere beløp enn det en takstmann vil vurdere verdiøkningen av tiltaket til å utgjøre. Les mer om eksempel på dette her.
Dersom alle bygninger i Norge byttet ut dagens glass med «passivhusglass» som nevnt ovenfor, ville Norge kunne spart 20 Twh.
U-verdi
U-verdi er isolasjonsverdien på vinduene. Tallet 1,0, betyr dobbelt så god isolasjon som tallet 2,0 osv. Her er en oversikt over isolasjonsverdiene ut fra produksjonsår, så kan du se hvor mye du se hvor gode eller dårlige glass du har i dag (gjelder selve glassets isolasjonsverdi):
U-verdi for produksjonsår (glassverdi)
-
tom 1965: Enkelt vanlig glass:
-
U-verdi: 5,7 – 4,3
-
-
1965 – 1975: Tolags iolerglass, vanlig glass:
-
U-verdi: 2,8 – 2,5
-
-
1965 – 1975: To vanlige glass i koblede rammer:
-
U-verdi: 2,4 – 2,2
-
-
1975 – 1985: Trelags isolerglass fylt med luft:
-
U-verdi: 1,6 – 2,0
-
-
1985 – 1995: Tolags isolerglass, luftfylt:
-
U-verdi: 2,0 – 1,5
-
-
1995 – 2008: Tolags energiglass med argongass
-
U-verdi: 1,8 – 1,3
-
-
2008 – 2016: Tolags energiglass med argongass:
-
U-verdi: 1,4 – 1,1
-
-
2016 – 2023: Trelags energiglass med argongass, tykkelse 32 mm til 42 mm tykkelse:
-
U-verdi: 1,0 – 0,65 (avhengig av tykkelse)
-
-
2017 – 2023: Trelags lav-energiglass med argongass 48 mm:
-
U-verdi: 0,48
-