Vinduene i boligen ble derved som nye moderne passivhus-vinduer men da til halve prisen av et komplett vindusbytte, og boligeier får nå ENOVA-støtte for tiltaket i tilsvarende størrelse som ved komplett vindusbytte.
Det øverste bildet før oppgradering og det nederste bildet etter oppgraderingen var ferdig. FOTO: Vindusfornyeren.no
Betydelig forskjell i isoleringseffekt – sparte strømkostnader og bedre komfort
De gamle glassene som stod i boligen var fra byggeår på 70-tallet. Det var luftfylt tolagsglass på totalt 20 mm tykkelse (12 mm luftlag mellom glassplatene) som ble erstattet med trelagsglass med 48 mm tykkelse (2 x 18 mm argonlag med tillegg for to energibelegg).
De gamle glassene hadde en isolasjonsverdi tilsvarende u-verdi 2,3 og de nye glassene fire ganger så god isolasjonsverdi (u-verdi på glass 0,48). Boligeieren fikk derved effektivt fjernet kaldraset de gamle vinduene gav i varme rom med det ubehag det gir, og kan samtidig påregne å redusere energiforbruket i boligen med ca. 40 prosent (ca. 80 prosent av energiforbruket i en bolig er til oppvarming).
Med strømkostnader på langt over 100 øre/kWt inkl nettleie, så antas boligeieren å spare inn investeringen i løpet av ca. 10 – 13 år. Ved et komplett vindusbytte, ville innsparingsperioden ha blitt dobbelt så lang.
Til venstre den gamle 20 mm tykke tolagsglass-pakken og til høyre den nye 48mm trelagsglass-pakken. Det gamle glasset ender nå opp som isolasjon.
Årsaken til prisforskjellen mellom oppgradering og komplett bytte
Grunnen til den store prisforskjellen mellom oppgradering og komplett vindusbytte, er at ved oppgradering gjenbrukes karm/ramme, beslag, foringer, gerikter m.m. på stedet uten å bli berørt. Ved komplett vindusbytte må det kjøpes komplett nytt vindu og vanligvis også nye foringer og gerikter. Ofte må også omramming/belistning på utsiden byttes ut. Ved betongvegger, så som denne boligeieren hadde i kjelleretasjen, må det også gjerne pusses med mørtel på utsiden samt males.
Alt dette tar tid, og for de som ikke kan gjøre jobben selv må det betales mellom 500 og 1000 kroner timen for en håndverker. Ved vindusarbeider må det ofte være flere håndverkere samtidig fordi vekta er høy, slik at timekostnaden kan bli flere ganger høyere og arbeidene tar flere dager i en bolig med opp mot 20 vinduer.
Selve løsningen
Ved oppgraderingen benyttes en spesiell innfestning som gjør det mulig å sette inn så tykke glasspakker som kreves etter dagens standard (Z-Clix system). Denne løsningen er produsert i resirkulert aluminium og kompositt.
Z-Clix systemt med integrerte lister og innfestningsbraketter som monteres inne i glassfalsen. Bunn-brakettene fungerer også som bærekloss for selve glassene. FOTO: Z-Clix
Samtidig med oppgraderingen ble alle pakninger byttet ut med nye. I tillegg ble det kontrollert for tetting mellom karm og vegg, og funksjonsfeil ved beslag ble justert/ordnet.
Ved noen av vinduene som hadde oppsprukket lakk på innsiden av ramme, ble det pusset og malt og alle vinduene fikk nye moderne håndtak. I dette tilfellet valgte boligeier også å få ettermontert vedlikeholdsfri aluminiumskledning på utsiden. Alt slik at vinduene fikk et utseende som nye vinduer.
Råteskader fikses lokalt
Ett av vinduene i boligen hadde dyp råteskade i bunnkarmen og deler av sidekarmene (nederst). Dette er sjelden, og skyldes i dette tilfellet en ytre skade.
Skaden ble utbedret ved innfelling av nytt treverk, før det ble montert vedlikeholdsfri aluminiumskledning på utsiden.
Nytt treverk er innfelt i bunnkarmen.
Miljøvennlig løsning – unngikk flere hundre kilo avfall
Løsningen i X-Clix systemet er produseres i resirkulert aluminium ved Hydros anlegg i Magnor.
Oppgraderingen som er en gjenbruk av det meste ved vinduet, gjør at det blir vesentlig mindre byggavfall ved rehabiliteringen, enn det ville blitt om vinduene hadde blitt erstattet med komplette nye vinduer.
Det er viktig, for Norge er «verdensmester» i bruk og kast. Bare i 2023 ble 700.000 brukte vinduer kastet som avfall, og med den konsekvens at det måtte produseres tilsvarende nye.
Ombruken gjør at en slipper å ta ut nye råvarer, og dermed sparer man råvareressurser. I tillegg unngår man mesteparten av klimagassutslippene som skjer under ny produksjon, herunder transport av tømmer til produksjon m.v. Ressurser som brukes på ny, har faktisk 90 – 99 % mindre utslipp enn nyprodusert.
De gamle glassene som tas ut, sendes til gjenvinning og ender opp som isolasjon. Det betyr at det eneste avfallet som ble ved oppgraderingen ved denne boligen, var ca. 2 kg med lister og gamle gummipakninger. Ved komplett vindusbytte ville det til sammenligning blitt flere hundre kg (karmer og rammer i impregnert materiale som måtte blitt brent i avfallsanlegg).
Perfekt for alle som tenker miljø og økonomisk kostnad
Z-Clix (vindusfornyeren) tilbyr nå alle boligeiere løsningen, både som gjør det selv kit og som ferdig montert. Løsningen er egnet både for bolighus, borettslag og formålsbygg (feks. næringsbygg), og kvalifiserer til ENOVA-støtte tilsvarende en kan få ved komplett vindusbytte.
Kort fortalt passer løsningen alle som er opptatt av miljø og økonomi, og som vinduer som fra før har minst tolags glass, dvs. de vinduer, balkongdører eller skyvedører med glass produsert etter 1970.
Dersom du ønsker mer informasjon eller en vurdering av løsningen for din bolig, kan du kontakte Z-Clix eller vindusfornyeren.no.
Oppgradering av vinduer
«Z-Clix har utviklet en løsning for gjenbruk av vinduer, slik at karm/ramme, beslag, foringer, lister m.m. kan gjenbrukes og bare selve glasset kan erstattes med nytt trelagsglass (samt pakninger). Løsningen er testet ved Sintef og oppfyller de strenge kravene som gjelder for nyproduserte vinduer for tetthet for vind og vann.
Det er også foretatt beregninger ved Sintef, som viser at løsningen gjør det mulig å oppnå passivhusstandard på hele vinduskonsqruksjonen ved bruk av løsningen (U-verdi 0,8).
Z-Clix utførte et pilotoppdrag for Oslobygg KF våren 2025. Det ble da oppgradert over 300 vinduer på et sykehjem i Oslo, mens det var i full drift. Oslobygg KF skrev etterpå følgende om prosjektet (gjengitt av LUP som er det offentliges innovasjonsprogram):
Oslobygg KF har nylig gjennomført et unikt pilotprosjekt ved Nordseterhjemmet på Nordstrand i Oslo: alle vinduene ble oppgradert til passivhusstandard ved å gjenbruke eksisterende karmer, rammer og lister. Dette er første gang i verden det gjennomføres en slik omfattende vindusoppgradering i et formålsbygg i full drift.
Tradisjonelt innebærer oppgradering til passivhusstandard å rive ut gamle vinduer og installere nye. Utfordringen er at eldre vindusrammer vanligvis ikke har plass til de tykkere trelagsglassene som kreves. Løsningen, utviklet av Z-Clix i samarbeid med Hydro Extrusions og Sintef, muliggjør innsetting av 48 mm trelagsglass i eksisterende rammer ved hjelp av en spesialutviklet innfestning i resirkulert aluminium.
Minimale inngrep – maksimal effekt
En stor fordel med denne metoden er at arbeidet ble gjennomført uten større inngrep i driften. Ingen stillas ble satt opp, og beboerne på Nordseterhjemmet kunne bli i sine rom mens arbeidet pågikk. Hver vindusramme ble raskt byttet ut, og prosessen krevde kun et lite team med faste montører, noe som skapte trygghet blant beboerne.
Både Oslobygg og beboerne er svært fornøyde med resultatet. Serviceleder Mariann Ulvund ved Nordseterhjemmet forteller at de knapt merket at arbeidet foregikk. Prosjektleder Emir Kaniza innrømmer at han var skeptisk i starten, men at usikkerheten forsvant da prosjektet viste seg å være effektivt og brukervennlig.
Store energibesparelser og redusert klimaavtrykk
270 vinduer med et samlet areal på 460 m² ble oppgradert. U-verdien ble forbedret fra 2,2 til 0,8, noe som gir en årlig estimert besparelse på 58 000 kWt. Det tilsvarer ca. 87 000 kroner spart per år, eller rundt 2,6 millioner kroner over en periode på 30 år.
Ved å bevare karmene og listverket unngikk man å generere 2,7 tonn treavfall og slapp å produsere nye komponenter. Dette reduserte utslipp fra både materialproduksjon og transport. I tillegg ble de gamle glassene gjenvunnet til produksjon av isolasjon.
Lang levetid og lavere kostnader
Prosjektet viser at gamle karmer av kjerneved har lang levetid, og med påmontert aluminiumskledning kan de vare i 30–50 år fremover. Samtidig ble kostnadene anslått til omtrent halvparten av hva komplett utskifting ville kostet.
Veien videre
Etter suksessen på Nordseterhjemmet ønsker Oslobygg å videreutvikle metoden, blant annet ved å inkludere gjenbruk av selve glassplatene sier , – sier rådgiver i Oslobygg Qing Tollefsen. Prosjektet demonstrerer hvordan innovasjon, klimahensyn og brukervennlighet kan gå hånd i hånd – og at gjenbruk kan være en reell, bærekraftig løsning i fremtidens byggeprosjekter.